Dramatikk og forsoning

KONSERT
Åpningskonsert: Oslo internasjonale kirkemusikkfestival
George Friedric Handel: Samson
London Händel Orchestra, Choir of St. George's Chapel.
James Gilchrist, Renata Pokupic, Njål Sparbo og Mona Julsrud.
Dirigent: Laurence Cummings
OSLO DOMKIRKE

En topp fremførelse av et omfattende, dramatisk og intenst verk i tidsriktig drakt.

Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival satte en standard for årets arrangement ved denne fremførelsen. Her var alle ingrediensene, vakkert, spennende og med en klangprakt som er en hvilken som helst musikkfest verdig. Og det er bare begynnelsen. I sin åpningstale antydet direktør i Norsk Kulturråd Ole Jacob Bull, at festivalen vil bidra til en profesjonalisering av norsk kikremusikk, og når festivalsjef Bente Johnsrud ved samme anledning kunne åpenbare at i de kommende festivaler skal Händels oratorier avdekkes på rekke og rad, er det bare å se frem til en programstigning. Satsningen var i går fortreffelig god.

Frodig
Hele spenningsfeltet ble avdekket. Samson som ofrer seg selv for at folket skal kunne leve og i det profeterte om Kristi offer og forsoning var i Händels tonespråk frodig tilrettelagt med spenstige korsatser og solistpartier. Menneskelig hengivenhet, tilbedelsen av det guddommelige og takknemmeligheten i den endelige avklaringen tok inn et omfattende emosjonelt register. Som et vakkert kontrapunkt til det musikalske forløpet lå det små antydninger til en scenisk opplevelse i diskret lyssetting som også pekte på at slike verker har sin rot i den barokke operapraksis.

Praktfullt
London Handel Orchestra klang praktfullt med rytmisk raffinement, pågåenhet og et fantastisk klangbilde. Chior of St. George's Chapel hadde utrolig uttrykksbredde. Det skortet ikke på noe i deres tilretteleggelse av det musikalske dramaet. Blant solistene må James Gilchrist i rollen som Samson fremheves for sin stemmeprakt og meget poengterte diksjon. Renata Pkupics alt var varm og inderlig, og i dette selskapet gjorde Njål Sparbos bassbaryton seg fortreffelig. Sopranen Mona Juslrud var briljant i sine to roller med en ornamentkultur som savner sin like på våre breddegrader.

I sentrum for det hele var lederen Laurence Cummings en sann interpret. Han hadde overblikket, tyngden og viljen til å skape det beste.
Slik skal det være når det inviteres til musikkfestival.

Idar Karevold, Aftenposten, 18. mars 2006