Et skoleeksempel
KONSERT
«Skapelsen» av Joseph Haydn
Medvirkende: Greåker videregående skoles musikklinjekor, Hafslundsøy sangkor, Borg Symfoniorkester. Birgit Gudim, Njål Sparbo, Helge Rønning.
Dirigent: Jon Fylling
FOLKETS HUS I SARPSBORG
Det er noe eget ved denne typen konserter. La det være sagt først som sist. For skoleelever har en egen evne til å få en godt utført konsert og en voldsom energiutladning til å bli to sider av samme sak.
I går hadde altså Greåker videregående skoles musikklinje, Hafslundsøy sangkor og Borg Symfoniorkester premiere på sitt korprosjekt «Skapelsen» i Folkets Hus i Sarpsborg. Dette Haydns verk er komplekst og utfordrende av natur, og krever godt musikalsk håndverk for å komme til sin rett. Med andre ord skal det noe til for å ri av en slik musikalsk oppgave med æren i behold.
De tre solistene viste seg tidlig i konserten å bli en ren velsignelse for den musikalske helheten. Til korverk å være inneholder nemlig «Skapelsen» svært mange solistpartier, og det blir derfor alfa og omega å ha solide solister. Njål Sparbos solide bassbaryton er både nydelig og tydelig, og skaper et bunnsolid grunnlag i solistenes duetter og tersetter. Rønnings tenor er et frist pust i sammenhengen med klar og bærende stemme, og Birgit Gudim, som mange potensielle tilhørere nok har et godt bekjentskap til, gjør også en meget god rolle som eneste kvinnelige solist. Med andre ord er det tydelig at dirigent Fylling har vært vel vitende i sitt valg av solister.
Orkesteret er i denne konserten et kapittel for seg, og det eneste musikalske element som fremstår som noe usikkert. For selv om Haydn skrev innledningen nokså dissonerende, var det ofte at dissonansene i går ble noe større enn opprinnelig tiltenkt. Og i et verk som har den tonale kadens (en slags grunnleggende musikalsk «akkordformel», jour.anm.) som sitt absolutte grunnplatå, er det litt leit når siste akkord i kadensen ikke blir helt tonal. Men bevares; orkesteret har også sine store pluss, blant annet i de mange gode blåsesolistene, og i den solide bassrekken som støtter både kor og solister. Og under Fyllings hurtige, men likevel trygge og faste taktstokk, kommer de fleste toneseilasene trygt i havn.
Men koret blir stående i fokus under denne konserten, til tross for solistenes fremtredende roller. Som sagt er det noe helt eget ved slike kor som er satt til å mestre en neste uoppnåelig oppgave, og som står der og lurer på om de kommer til å greie det eller ikke fra start til slutt. Slikt blir det energisk musikk av, og energien under denne versjonen av «Skapelsen» er upåklagelig. Vel har de unge de noe eldre Hafslundøy'erne med seg som støtter og gir fylde. Men den ungdommelige gleden over å endelig få vise hva man kan er gjennomtrengende og et stort pluss for den musikalske helheten, og bidrar sterkt til at konserten blir stående med æren i god behold.
Konserten gjentas i Fredrikstad Domkirke i kveld.
|