«Nidaros» i Trefoldighet

Trefoldighetskirken fredag: NIDAROS Den Norske Operas Orkester og Kor, Grex Vocalis og Strays Pikekor Dirigent: Manfred Honeck
Forteller: Paul Ottar Haga Solister: Anne Lise Berntsen sopran, Tone Kruse, alt, Henrik Engelsviken, tenor, Njål Sparbo, bass, Carl Høgset og Kjell Viik, kontratenorer, Haakon Hille Hustad, guttesopran.

Arne Nordheims og Paal-Helge Haugens dramatiske oratorium «Nidaros» kom til sin fulle rett under Trefoldighetskirkens samlende kuppel.

Trefoldighetskirken er det riktige rommet for oratoriet «Nidaros». Det viste seg fredag. Her var tingene i balanse, og de lot seg høre i fortissimo og i pianissimo. Nærheten og distansen fremkom, og rommet som inngår i det dramatiske konseptet, lot seg fornemme både som en fysisk enhet og som en tidsfaktor. Nøkkelen lå i den runde arenaen, og sentrum ble kuppelen. Under den var fortelleren, Jon, munken som hadde synene og beretter om dem. Fremfor alteret satt de voksne korsangerne, solistene og orkestret. Rundt i rommet var det instrumentale grupperinger, og på galleriet sto pikekoret og slynget sitt vokale lysskimmer ut over oss alle. Det var effektfullt, og det var vakkert.

Virkning Det var også dramatisk. Historien som berettes har åpenbarings visjoner. Samtidig øynes nedgangstidene som rammet kirkesenteret i Trondheim før reformasjonen, og menneskeskjebnene som det er mulig å identifisere seg med.

Tekstene holder forløpet sammen, det ligger i fortellingens natur. Nordheims musikk har akkompagnementets rolle ved at den illustrerer. Men samtidig har den en egen formdannende kraft. Åpnings- og avslutningssekvensene styrker opplevelsen av enhet. Det gjør også de mange motiviske trekkene som er nedfelt i det tonale materialet og i instrumentasjonen, og som gjentas underveis.

De umiddelbare utfordringene ligger i håndteringen av alle ingrediensene som er plantet rundt i et stort rom, og som foregår over tid. Det kreves en dynamisk og fast ledelse for å holde alt samlet. Det sørget dirigenten Manfred Honeck for. Men også de øvrige medvirkende har sin del av æren. Det var en imponerende gjennomarbeidet fremførelse Den Norske Opera sto bak.

Stigning En stigende intensitet bidro til dramaet. Paul Ottar Haga som munken Jon, kunne sitt fag, og hans spill var vesentlig for gjennomslagskraften. Solistkvartetten med Anne Lise Berntsen, Tone Kruse, Henrik Engelsviken og Njål Sparbo sang fortreffelig. Særlig må førstnevnte fremheves. Hennes parti er omfattende, og hun sto ut løpet på en forbilledlig måte. Carl Høgset og Kjell Vik bidro vesentlig.

I korene og orkestret var alt på plass. En særlig honnør til Strays pikekor som imponerte med iørefallende treffsikkerhet og flott klangkultur.

«Nidaros» ble urfremført i Trondheim for tre år siden, men det er fremførelsen i Trefoldighetskirken fredag som vil bli husket. Arne Nordheim spenner i visse sammenhenger strengene mot et bristepunkt. Alle vokale, instrumentale og elektroniske elementer må avstemmes i forhold til hverandre dersom spenningsbuen skal holde. Fredag gjorde den det.

Derfor erobret Nidaros oss alle.

Idar Karevold - Aftenposten, 16.04.2000