Magisk forførende

FESTSPILLENE I BERGEN
MUSIKKTEATER
BAKKANTINNENE
Etter Evripides' tragedie
Komponist: Håkon Berge
Regi: Bentein Baardson
Koreografi: Torill Bernatek
Scenografi og kostymer: Kari Gravklev
Dirigent: Ingar Bergby
DNS Hovedscenen

Nakne, smygende armer. Myke hofter og bare skuldre. Dionysos forfører og lokker til sensuelle toner og eggende rytmer - i omgivelser som tar deg med inn i gudeverdenen.

En mektig, skinnende bakvegg, en galant bro og stålkonstruerte korstoler av en annen verden. Scenografien skaper magi sammen med dominerende masker på staver. Utrolig effektfulle.

Det er kostymene også. De er preget av den samme lekne fantasien som Kari Gravklevs kostymer til åpnings- og avslutningsseremonien under Lillehammer-OL. Litt trolsk og hulderaktig, men med greske anstrøk.

STEMMEPRAKT
Bergen Filharmoniske Kor, BIT 20 Ensemble, Nye Carte Blanche, Den Nationale Scene og Festspillene har besørget litt av et samarbeidsprosjekt i denne oppsetningen. Helt ufattelig at dette ikke er blitt gjort tidligere. Resultatet er imponerende og bør definitivt oppleves.

Bare det å få se dans til levende musikk, er stort. Når det i tillegg er med dyktige sangsolister og skuespillere, blir helhetsinntrykket enda bedre. Berte Synnøve Taraldsen var fenomenal som Tiresias. Hvilken stemmeprakt. Njål Sparbo som guden Pentevs, Ketil Hugaas som Kadmos og Anne M. Eikaas som Agave sang også glimrende.

Guri Egge som den syngende Dionysos og Jens Graff (kunstnerisk leder for nye Carte Blanche) som den dansende var begge strålende. En snedig idé, stilig løst.

FLOTT DANS
Musikken og dansen dominerte. Enkel, men emosjonell koreografi burde gi flere teaterpublikummere lyst til å se Nye Carte Blanche. Bevegelsene stemte så godt med musikken - synd denne forestillingen bare går to kvelder til.

Komponist Håkon Berge bør for øvrig ha åpnet ørene for ny musikk hos mange festpillgjengere. I en sammenheng som dette blir denne stilarten så effektfull og riktig.

Bentein Baardson har nok en gang stått for suksessfull regi, men han skulle nok hatt litt større scenerom. I enkelte sekvenser virket hovedscenen for liten, selv om det var flott og mektig å se kor, dansere, skuespillere og musikere på scenen på en gang.

Ågot Caroline Nilssen, Bergen Arbeiderblad, 22.05.1997

Lukk vindu