Vakker Schubert-messe

Konsert

Konserthuset torsdag: Oslo Filharmoniske Orkester og Kor Dirigent: Heinz Wallberg Solister: Sopranen Inger Dam-Jensen, mezzosopranen Randi Stene, tenoren Michael Kristensen og barytonen Njål Sparbo Heftig Schubert-messe, men skuffende J.C. Bach-fremførelse

Oslo-Filharmoniens påskeprogram var dominert av Franz Schuberts musikk. En ouverture og en messe fra 200-års jubilantens verk-liste og Johann Christian Bachs Symfoni for dobbeltorkester i Ess-dur, opus 18, nr. 1, sto på programmet. Sistnevnte er sjelden fremme. Med sin elegante melodikk påminner den ikke så rent lite om Wolfgang Amadeus Mozarts musikk.

Franz Schubert var hovedpersonen, og hans Messe nr. 5 i Ass-dur var hovedverket. Programmet åpnet imidlertid med Schuberts Ouverture i D-dur i italiensk stil, som bærer bud om komponistens lette skrivemåte og effektive orkestersats.

Den var inntagende, og dirigenten Heinz Wallberg lot orkestret musisere fritt og utvunget. Den ble en treffende opptakt til konserten.

Johann Christian Bachs Symfoni for dobbeltorkester i Ess-dur har ikke wienerklassikernes lengde. Den byr imidlertid på et utrolig presisjonsnivå der melodikk og harmonikk er integrert på forbilledlig vis, og de tre satsene fremstår som en naturlig helhet. Ikke rart at Wolfgang Amadeus Mozart fremholdt Johann Christian Bach som en av de største komponistene i tiden.
Forbausende svikt

Fremførelsen hadde flukt og bevegelighet i seg. Den ble imidlertid skjemmet av flere intonasjons- og konsentrasjonssvikt blant småstrykerne. Det var forbausende siden den slags ikke pleier å forekomme i bemerkelsesverdig grad.

Franz Schuberts Messe i Ass-dur er et kirkemusikalsk storverk. Kor, solister og orkester har flotte partier der tekster og musikk går sammen i helheter som må karakteriseres som klangskjønne i begrepets egentlige forstand. Originaliteten ligger i melodikken som strømmet uhemmet fra Schuberts overflødighetshorn. Kontrastene mellom de ulike delene som i det vesentlige beror på tekstlige ulikheter, er med på å skape musikalsk variasjon, og verket innbyr både til begeistring og ettertanke.

Fremførelsen var preget av Heinz Wallbergs erfarne overblikk. De fire solistene var individuelt dyktige og kom også vel fra sine ensemblepartier. Oslo Filharmoniske Kor, som består av mange yngre sangere, sto hele løpet ut , og sammen med orkestret hadde de hånd om det meste av materialet. Fremførelsen hadde en kvalitet som ga en verdig opptakt til den forestående høytiden.

IDAR KAREVOLD - Aftenposten papirutgave, 22.03.1997