cd Et romansk krusifiks glødende av intensitet

Trond Kverno: MATTEUSPASJONEN Solister bl.a. Marianne Hirsti, Marianne Andersen, Ian Partridge, Njål Sparbo Oslo Domkor Terje Kvam, dirigent

Trond Kvernos "Matteuspasjon" er en merkesten i nyere norsk vokalmusikk, og innspillingen med Oslo Domkor/Terje Kvam et imponerende arbeid

En norsk Matteuspasjon er ikke hverdagskost. Et rent vokalverk med latinsk tekst på 90 minutter kan jeg heller ikke i farten huske at vi har hatt maken til i vår musikkhistorie. Når innspillingen samtidig er signert Terje Kvam, Oslo Domkor og fremtredende norske og engelske solister, står vi overfor noe som ligner en begivenhet.

Personene bak dette store prosjektet er forfatteren Willy Abildsnes og komponisten Trond Kverno.

Hva er så bakgrunnen for å skrive en Matteuspasjon i vår tid, tilsynelatende i ulik konkurranse med Bach og andre gjengangere? Da må vi antagelig se til motiver som ligger utenfor den rent musikalske agenda, dels til Kvernos arbeid med liturgiske problemstillinger som organist, og dels til behovet for å kontrastere den subjektive lidelsesberetningen med en mer "nøytral" presentasjon.

Ulike stilarter
Det er mange interessante aspekter ved Kvernos Matteuspasjon. Bruken av vekselsang mellom solister og kor, den stadige vekslingen mellom ulike stilarter, bruddene mellom ulike tonalitetsplan, den ekspressive bruken av virkemidler, i sum et imponerende kompleks av teknikker som Trond Kverno har opparbeidet beherskelsen av.

Med dette verket har Trond Kverno for alvor skrevet seg inn i nyere norsk musikkhistorie. For Matteuspasjonen er på mange måter et unikt verk i vår tradisjon, akkurat som det også er et motsigelsesfylt verk, stilistisk mangfoldig og mangetydig. Er han vårt lands svar på Arvo Pärt slik man har hørt hevdet? Ikke etter mine begreper; til det er Kvernos eget verk for mangesidig. Rett nok inneholder det beslektede elementer med Pärt, spesielt gjennom anvendelsen av arkaisk materiale. Men Kvernos egen stilistiske utvikling har tatt et langt steg videre. Verket er heterogent uten å bli sprikende, der teknikker fra gregoriansk og russisk tradisjon stilles opp mot elementer fra nyere norsk kirkemusikk og motiver fra "Draumkvedet", det siste materialet forøvrig meget elegant anvendt.

Først og fremst er Kverno tvunget vekk fra den bruksmusikalske landevei og ut i et terreng der det ble stilt helt andre krav til arbeid med materialet. Disse kravene innfrir han, og man skal ikke se bort fra at Matteuspasjonen kan finne et bredt publikum nettopp på grunn av den levende heterogeniteten som gjennomsyrer verket.

Liturgisk dimensjon
Den liturgiske dimensjon ved Kvernos Matteuspasjon skal vi la ligge, selv om det er åpenbart at Kverno også har søkt å skape et musikalsk uttrykk for en fornyelse av liturgien, men konsekvensen i mine ører er vel så mye en pasjon som står seg som konsertstykke. Valget av latin er her også med på å objektivisere pasjonen, bort fra den subjektive lidelseshistorien i retning av et mer universelt uttrykk.

Terje Kvam og Oslo Domkor bekrefter nok en gang at de er i stand til å oppnå bemerkelsesverdige resultater.

Innspillingen gløder av intensitet i korpartiene, og den imponerende rekken av solister på samtlige poster gjør dette til et solid kunstnerisk dokument.
Kvernos Matteuspasjon er uten sammenligning det mest krevende verk i nyere norsk kirkemusikk rent kunstnerisk, og med den foreliggende innspilling - et meget vellykket sådant.

GEIR JOHNSON - Aftenposten papirutgave, 03.01.1997