Domkoret i fremgang

"MESSIAS-KONSERT
Hamar Domkirke

Vi møtte en imponerende bass-solist i Njål Sparbo og et domkor som gledelig viser fin musikalsk fremgang fra forrige gang vi hørte koret synge. Det er de beste meldingene fra gårsdagens store "Mesias"-konsert.

Det var fullsatt med folk i domkirken til julekonserten som i år var Händels store oratorium "Messias". Årets solistkvartett besto av Hanne Mari Ørbek, Bjørg Solsvik Åvitsland, Pål Rullestad og Njål Sparbo. Hamar Domkor tok seg av korpartiene og medlemmer av Hedmarken symfoniorkester spilte orkestersatsen. Kjell Tomter var konsertmester, og Eirik Steinum spilte cembalo.

Siste gang
Det var siste gang domorganist Ragnar Røgeberg var musikalsk ansvarlig for den tradisjonelle julekonserten i Domkirken. Han viste gjennom sin ledelse både entusiasme og at han hadde full oversikt over det store musikalske apparatet.

På mange måter er det imponerende at fyktige amatører i koret og amatører og musikklærer i orkesteret sammen med innhentede solister, makter å få til et så helhjertet resultat på en fremføring av "Messias" som tilfellet var i går kveld.

I tre hele timer sto de på fulle av entusiasme. Da var hele det store verket gjennomspilt og sunget fra begynnelse til slutt. Kanskje kunne en ha kuttet ned bortimot en time av verket. Det gjøres med hell ved andre oppføringer. Vi tror at utøverne ville vunnet på det. Og for publikum er også tre samfulle timer drøy kost.

Flott verk
"Messias" er et fantastisk spennende musikkverk å lytte til. Det inneholder jublende korsatser, men også de innadvendte. Korpartiene blir stadig avbrutt av at solistene har sine innslag, og et par ganger får orkesteret aneldning til å briljere alene.

Flere av korsatsene er i vanskeligste laget for amatører. De forlanger stort tempo, og det er utrolig mange korte noter som de forskjellige stemmegruppene må få med seg. Mens vårt helhetsinntrykk av domkorets svære oppgave er positiv, selv om det store koret ikke alltid hadde overskudd til å trenge ordentlig bak skallet i alle satsene.

Av klasse
Det var en fryd å følge bass-solist Njål Sparbo gjennom alle hans innslag, fra den jublende arien i samspill med trompeter og i mer sarte partier. Hans sang kom fra hjertet og den traff tilhørerene. Han er en ener.

Sopranen Hanne Mari Ørbæk hadde herlige utfordringer i dette verket. Vi synes ikke hun helt tok imot utfordringen denne gang. Hun hverken jublet i "Rejoice"-arien eller hentet fram det forventede stemningsskapende materialet som finnes i "I know that my Redeemer liveth."

Det er hyggelig at arrangørene også bruker solister med sterk forankring i Hamar. Både Bjørg Solsvik Åvitsland og Pål Rullestad serverts solid innsats i sine mange utfordrende partier også ved denne anledning.

Var stemning
De entusiastiske musikerne fra Hedmarken Symfoniorkester hadde en knalltøff oppgave i går kveld. Å spille gjennom et slikt storverk er en oppgave selv rutinerte proffer kan brekke nakken på.

Vi synes orkesteret skal værefornøyd med sin innsats når en tar forutsetningene med i betraktningen.

Et hyggelig trekk ved konserten var at det var en passe blanding av eldre og yngre konsertgjengere å se på kirkebenkene. Det var stemning i kirke. Du har all ære av resultatet, Ragnar Røgeberg!

Bodvar Lotsberg, Hamar Dagblad, 11. desember 1995