"Operakomponistens messe"
KONSERT
RIKSKONSERTENE
med Siri Torjesen,
Marianne Andersen,
Njål Sparbo m.fl.
dirigent Stefan Sköld
Johanneskirken
Konserttilbud flommer i disse tider. Det hadde vært plass til mer enn dobbelt så mange i Johanneskirken søndag lveld. Vi som var der, fikk del i et sjeldent oppført verk av operakomponisten Rossini siste verk - "Petite Messe Solenelle".
UTFORDRING
Prosjektet er et samarbeid mellom Rikskonsertene og Norsk korforbund, som er 10 år i år. Koret er lokalt engasjert, solistene faste.
Messen byr på store utfordringer for koret med sitt mangeslungne forløp, raske tempi og kontrastfylt karakter. Hordalands korforbunds prosjektkor hadde blitt tildelt oppgaven. De hadde trengt lenger tid sammen for å yte Rossini fullt oppgjeør for partituret. De lød nølende i innledende kyrie, og fikk en litt tørr, ullen klang som resultat av en viss anspenthet i starten.
Korpartiet "Cum Sancto Spiritu" som utgjør brilliant fokus i verket, er korets største utfordring. Nå var det opparbeidet overskudd til å skape klang, men det halsbrekkende tempo gjorde det lett forsert og mattere mot slutten. Slurvete innsatser preget også stemmegruppene.
Solistene har også rikelig anledning til å eksponere seg i kvartett, dou og solo i dette verket. Solistrekken representerte øverste hylle, og var en nytelse fra den første kvartetten i gloriapartiet. Bassen Njål Sparbo utmerket seg spesielt. Han var malm i hele registeret, en varm og stor klang .
Mezzosopranen Marianne E. Andersen var fruktig og fast i karakteren. Tenorsolisten Pål Rullestad hadde den dynamikken Rossini krever, men klangen ble for hard og presset. Sopranstemmen lød moden og overbevisende i Siri Torjesens tolkning.
I et utstudert mellomspill der pianist Einar Henning Smebye får utfolde seg på klaver mellom "Credo" og "Sanctus", står det klart for oss hvilken eminent musiker han er. Rossini skrev verket kun med klaver og harmonium i tillegg til sangerne. Smebye viser at det fungerer utmerket.
Torstein Knudsen, Bergensavisen, 22. november 1995
|