BIT 20 i storform

KONSERT

Autunnale
BIT 20
Njål Sparbo, resitasjon
Dirigent: Harald Eikås
Gunnar Sævigs sal

Kraftfylt ode til Napoleon Bonaparte

Så er den årvisse festivalen for samtidsmusikk, Autunnale, i gang igjen. Programmet er svært variert og omfatter flere urfremføringer, men ved åpningskonserten onsdag kveld var det fokusert på "eldre" samtidsmusikk. Likevel spennende å høre musikk fra to høyst ulike perioder i Paul Hindemiths karriere. Arnold Schönbergs "Ode til Napoleon Bonaparte" ruver også godt i genren. Og for å si det med den utmerkede konferansier Erling Dahl Jr.: "Det er uhørt at god musikk av den russiske komponisten Alexei Zhivotov er uhørt".

For de fleste oppfattes nok hindemiths musikk som rytmisk, konsis, kjapp, men også tørr. Slik føyer sonaten for kontrabass og klaver fra 1949 seg pent inn i rekken av sonater for klaver og soloinstrumenter fra årene rundt andre verdenskrig. Nå ved 100-årsjubileet for hans fødsel skal vi nok få stifte nærmere bekjentskap med andre sider ved en av trendsetterne i vårt århundres musikk.

Ved denne anleding var det bassisten Janne Johannson og pianisten Jarle Rotevatn som sto for en noe famlende fremføring. Johansson virket noe uengasjert, og var også ofte for sleivete med intonasjonen. Dermed var det Rotevatn som med god dagsform var den påpasselige pådriver og engasjerte medspiller.

I sterk kontrast til sonate står "Kammermusikk" fra 1921. Antiromantsik, pågående og til tider svært intens musikk ble utmerket håndtert av BIT 20-ensemblet under dirigent Harald Eikås. Jeg fikk med meg både nydelig klang og fint foredrag i satsen for klarinett, fløyte og fagott. Trompetsoloen i finalen ble håndtert med kontrollert spark og humor. Også i ensemblespillet viste BIT 20-folkene med balansert klang og raffinert rytmikk at de tilhører eliten innen denne genren. Det samme gode inntrykket fikk vi i Alexei Zhivotovs "Fragment for nonet" fra 1928. Ni kjappe bilder som alle var over før de kom ordentlig i gang. Absurd musikk, men også med lun varme og ikke minst skrevet med svært god instrumentkunnskap.

Som et naturlig sentrum i programmet markerte Njål Sparbo og BIT 20s klavernkvintett seg med Scönbergs fantastiske "Ode til Napoleon Bonaparte". Uansett hvilken kjennskap en har til samtidsmusikk basert på den kromatiske skala, er dette verk som går rett inn. Sparbos myndige og kraftfylte resitashon av Lord Byrons "heltedikt" til Napoleon smeltet elegant sammen med tett og kraftig musikk. Presisjon, fart og styrke preget en fremføring som fortjener store superlativer.

Sigvard C. Leppsøe, Bergens Tidende, 3. november 1995