Opera-eventyr i Harstad

OPERA

Kjell Habbestad (musikk) og Paal-Helge Haugen (tekst): "Hans Egedes natt"
Festspillene i Nord-Norge, Harstad

Det er i Harstad det skjer: Urframføring av Kjell Habbestads kammeropera "Hans Egedes natt" med tekst av Paal-Helge Haugen, fant sted under Festspillene i Nord-Norge.

Alt i alt må begivenheten karakteriseres som litt av et eventyr. I løpet av meget kort tid har amatører og profesjonelle snekret sammen en forestilling det står respekt av. Kjell Habbestads opera er også blitt til i ekspressfart og med et lykkelig resultat. Denne komponisten har tidligere gjort seg særlig gjeldende som tonedikter i kirkelig sammenheng, men overgangen til musikkdramatiske omgivelser har han maktet på en elegant måte: Han uttrykker seg i et fritonalt-dissonerende tonespråk som er et personlig og smidig redskap for hans musikkdramatiske hensikter. Direkte vittig er hans skildring av kong Christian VI med henvisning til barokke stilidealer. (Jens Lund som kongen er helt på høyde med komponistens intensjoner.)

Ne er ikke humor og ironi særlig fremtredende i denne operaen. Det er norsk gravalvor av gammelt merke som har overtaket. Ikke så merkelig kanskje, i forbindelse med en religiøs personlighet som Hans Egede, den såkalte "Grønlands apostel". I hele 15 år, i første halvdel av 1700-tallet, oppholdt han seg på Grønland for å misjonere blandt innbyggerne, hellig overbevist om sitt kall. Men da han ble gammel mann, var ikke kallsbevsisstheten så sterk lenger. En høstnatt blir han hjemsøkt av tivl. Et fascinerende persongalleri fra fortida med hans avdøde kone Gertrud i spissen, tvinger han til en opprivende selvanalyse. I løpet av en natt "holder han dommedag" over seg selv, for så å falle til ro i en slags forsoning med seg selv og omgivelsene. Dette handler operaen om.

Glitrer
Ansvarlig for teksten er Paal-Helge Haugen, en rik og poetisk tekst. Så rik på stoff at den kan nytes for seg. Komponisten har lojalt underordnet seg den. En viss balanse mellom ord og musikk kan enkelte steder savnes; det oppstår en litt hektisk konkurransen mellom tekst og musikk, men i hovedsaken fremastår denne operaen som et velbygd og solid musikkdramatisk byggverk.

Alle de medvirkende samt Harstad Kulturhus Kammerkor har vært med på å få dette verket til å glitre og stråle. Dirigenten Terje Mikkelsen med et godt orkester og regisn ved Haukur J. Gunnarsson setter hele denne begivenheten i det rette kunstneriske perspektiv. Siri Torjesen som Egedes hustru lager en helstøpt skikkelse, og hun er kommet langt fra startstreken til å bli en virkelig betydelig sanger. Njål Sparbo som Hans Egede er en sensasjon. Han bærer hele forestillingen på sine talentfulle skuldrer. Sjelden har jeg sett en sanger med en slik overbevisende balanse mellom sceniscke og musikalske ferdigheter.

At den Norske Opera tar Kjell Habbestads verk til sitt bryst, bør være en selvfølge. Det er vel ikke meningen at Harstad skal være enerådende når det gjelder å ta ansvar for det som spirer og gror av musikkdramatsik kreativitet her i landet?

I mellomtida: Look to Harstad!

Eyvind Solaas, Dagbladet, 1. juli 1995