Skjønt av Kammerorkseteret

Mozart, Schönberg og Brahms i helhetlig samspill.

Noen konserter husker vi meget godt fordi det var en spesiell solist eller dirigent som ga oss noe ekstra, eller fordi det var et spesielt verk som grep oss. Men ved konserten i Den Gamle Logen i går var det helheten i konserten som betok, samspillet mellom de dyktige musikernes fremførelser og repertoaret. Slike aftener vil sikkert bringe mange tilbake til Logen.

Det Norske Kammerorkester hadde årets første abonnementskonsert, ledet av Terje Tønnesen. Verkene var av høy kvalitet, og spente fra Mozarts elegante og lette "Serenata notturna" (KV 239) til Arnold Schönbergs ekspressive "Ode til Napoleon" fra 1942. Og midt mellom disse befinner avslutningsverket, Brahms' vakre "Kvintett i G" (op. 111), seg. Dette var et elegant og meningsfullt programvalg.

Kammerorkesteret spiller presist, nærværende og levende. Vi fikk utøvelse av høy klasse. De fleste musikerne i orkesteret er svært unge, men som gruppe ga Terje Tønnesen dem både tyngde og myndighet i tillegg til den ungdommelige friskheten. De spiller Mozart med et smil, og trekker gratien med seg inn i Brahms' musikk. Det er uvant og litt underlig å høre hans kvintett med en utvidet strykerbesetning. Men bortsett fra et par steder klinger det hele riktig godt, og mye av materialet, som egentlig var tiltenkt hans 5. symfoni, får symfonisk fylde over seg.

I Schönbergs verk spilte en kvartett fra Kammerorkesteret (med Atle Sponberg, Per Kristian Skalstad, Henninge Båtnes og Bjørg Værnes) sammen med pianisten Einar Henning Smebye og barytonen Njål Sparbo. Dette ble nok en topp fremførelse, en levende musisering som formidlet Schönbergs angst, fortvilelse og sinne over den umenneskelige krigen og diktatorens maktsyke. Man kunne føle at publikum var grepet av verket og den fremragende tolkningen.

Arvid Vollsnes, Aftenposten, 29. september 1994