Romansesanger med ny CDplate

En usedvanlig selvgjort plate er det bassbarytonen Njål Sparbo nettopp har sendt fra seg.

Alt har han gjort selv: Valgt repertoar fra Grieg og Schuberts sanger, fremført det sammen med pianisten Einar Steen- Nøkleberg, vært produsent, klippet, tatt ansvar for lanseringen. Selvfølgelig på eget plateselskap. For Sparbo trives utmerket som bohem på scenen, i Puccinis opera. Men ikke i sitt eget liv.

- Myten om kunstneren som helt i sine følelsers vold er nokså overdrevet, mener Sparbo, som har markert seg med styrke som romansesanger, men hygger seg umåtelig med så uromantiske affærer som selvangivelse og momsregnskap.

At den kunstneriske prestasjon ikke nødvendigvis blir dårligere om kunstneren er i stand til å organisere sitt liv på en ryddig måte, det tyder kritikkene på som 29 år gamle Sparbo har samlet seg i sin nokså korte karriére.

Det er bare fire år siden han gjorde seg bemerket første gang - som 2. prisvinner i Prinsesse Astrids musikkonkurranse i Trondheim. Siden har han fått Rikskonsertenes Debutstøtte, Kirsten Flagstads pris, Ingrid Bjoners stipend og en lang rekke høythengende stipendier. Debutkonserten ga mye godt stoff til utklippsboken og etter en konsert ved Bergenfestspillene i fjor, skrev Arbeiderbladet at "Barytonen Njål Sparbo seiler stadig klarere opp som vårt nye mannlige liedtalent. " Så hvorfor har han ikke stått oftere på operascenen?
- Jeg skal i gang med å prøvesynge. Men jeg har ikke forhastet meg. En lys og lett stemme utvikler seg tidlig. Men de tyngre stemmene, som min, tar lengre tid. Rollene man skal synge er tyngre, mer dramatiske, de krever større kraft, register, uttrykk. Så musklene må oppøves.

Tonemuskler har Njål Sparbo særlig vist i romanser og oratorier. Han er en svært etterspurt oratoriesanger. Men han operadebuterte ved Trondheim Operas oppsetning av Figaros Bryllup for to år siden, og har sunget i Mozarts Tryllefløyten og i Puccinis La Boheme og Monteverdis Orfeo.

Han er frilanser, og klarer seg bra.
- Har vært det i tre år nå. Var veldig redd da jeg begynte.
Det var som å hoppe i et svært hull. Men det er gått fint.
Det går faktisk bedre og bedre, sier Njål Sparbo.

Tross sitt sagaklingende fornavn er han halvt tysk. Både morsmål og farsmål er representert på hans første plate.
- Det ble Grieg. Men ikke fordi det er Griegår, men fordi hans sanger står meg så nær. Og Schubert. Jeg vet at forferdelig mange har sunget dem inn på plate før meg. Men jeg føler at de også er "mine" sanger. Både fordi jeg har arbeidet med dem over så lang tid at de er modnet i meg, og fordi de drøfter problemstillinger som engasjerer meg. Jeg er veldig opptatt av å få livet til å henge sammen. Finne måter å belyse de forskjellige konfliktområder i mitt liv. Det er de store livsspørsmål, som dødsdrift, lengsel og kjærlighet dikterne og dermed komponisten strever med i disse sangene, sier Sparbo.

Ragnhild Plesner - Aftenposten, 12.10.1993