Løfterik debut

Ved Njål Sparbos Auladebut møtte man en bass-baryton med sjeldne klangkvaliteter - valørrik og margfull især i dybden.

Sparbos stemme sto utmerket til Vaughan Williams' frodige "Songs of Travel". Også en Grieg-avdeling ble godt sunget, selv om den ville ha tjent på bedre gjennomført spenning i melodilinjene.

Dette er mindre innvendinger mot en debut godt over gjennomsnittet. Det samme gjelder et tidvist savn av primitiv kraft i Mussorgskijs "Dødens sanger og danser" - Sparbo kan med fordel være mer aggressiv og pågående. For øvrig var hans Mussorgskij-tolkning flott levert.

Briljant klang
Foreløpig imponerer han mer vokalt enn uttrykksmessig. I et par Hugo Wolf-romanser kunne han ha loddet noe dypere, mens tre yppige fargeglitrende Tsjajkovskij-romanser klang briljant.

Sparbo hadde gjemt en krevende Schubert-avdeling til slutt. Her fikk bl.a. "An Sylvia" en til å spisse ører.

Ved flygelet var Einar Steen-Nøkleberg en medskapende medarbeider - klanglig delikat i Vaughan Williams og musikalsk idérik i Schubert.

Gledelig mange hadde trosset kulden for å høre Sparbo. Debutkonserter har åpenbart en spesiell appell.

Jarls Søraa, VG, 25.11.1991