|
|
P R E S S E K L I P P
|
"Orfeo på kjøret"
Musikalsk er Den Norske Operas «Orfeo» en gave; regien, derimot, så dum at det knapt er til å holde ut.
Slik er det en slags historisk ironi som seirer i denne forestillingen, som jo i bunn og grunn handler om musikkens makt til å overvinne alt. Også, altså, regissør Christopher Aldens forsøk på å slepe det 400 år gamle verket inn på en slags modernisert dop- og partyscene.
Om regien er imbesil nok til å kunne overses, så er altså den musikalske siden av forestillingen for sterk til å kunne overhøres. Tatt i betraktning det relativt svake miljøet for historisk oppførelsespraksis her til lands, der det nærmest mirakuløst hva et lag med italienske og norske musikere og sangere i skjønn forening her evner å løfte fram. Så la meg ile til med å si, at det alene er verd besøket.
Da er det også en glede å kunne melde at akustikken i Bjørvikas Scene 2 lever opp til ryktet for god akustikk som hovedscenen allerede har skapt. Hver enkelt stemme klinger distinkt på sitt sted i rommet, alt mens helheten har fylde og varme.
Dagbladet, Ståle Wikshåland, 2. juni 2008
LES HELE ARTIKKELEN
|
Orfeo ble begynnelsen
Orfeo er alle operaers mor, og den var tidsriktig produsert og velplassert i det nye huset, der den fikk æren av å være den første operaoppsetningen.
Opprinnelig var det ikke intensjonen, men faktum er at Monteverdis 400 år gamle mesterverk ble premièreverk i det nye huset i Bjørvika. Dermed ble Scene 2 arena for den første musikkdramatiske fremførelsen der i gården. Det var ingen dårlig start. Rommet er intimt med fine akustiske egenskaper og vel egnet for en opera i dette formatet. Fortellingen om Orfeo som vil hente sin Euridice tilbake fra dødsriket, er en beretning om musikkens makt og betydning. Nå gikk det ikke slik Orfeo ønsket, men etter Apollons inntreden blir han likevel elevert til de himmelske sfærer der han komponerer musikk i all evighet.
Internasjonalt og norsk.
Det vokale ensemblet var sammensatt av unge utøvere. Furio Zanasi som Orfeo, Anna Simboli som La Musica, Luca Dordolo som Pastore og Matteo Bellotto som Spirito var den importerte kjernen. Denne var supplert med fremragende, unge norske utøvere som Marianne Beate Kielland som Messagiera/Prosperina, Isa Gericke som Euridice, Njål Sparbo som Caronte og Johannes Weisser som Plutone/Pastore. I dette lå bevisstheten om å presenterte noen av våre beste talenter som nettopp i en slik oppsetning viste evne til å fylle krevende oppgaver.
Aftenposten, Idar Karevold, 30. mai 2008
LES HELE ARTIKKELEN
|
Tilbakeskodande opning
Medan debatten går om kunstnarjubilea er av det gode, teiknar aktørar i kulturlivet flotte bilete av kulturpersonlegdomane.
Under opninga av Hauge-Tveitt jubileet i Drammens teater baud Kringkastingsorkesteret på innsmigrande musikalske glimt frå Geirr Tveitt.
KONSERT:
Kringkastingsorkesteret
Dirigent Ole Kristian Ruud
Med: Liv Bernhoft Osa (programleiar), Njål Sparbo (baryton), Gjermund Larsen (hardingfele)
Drammens teater
Opninga av Hauge-Tveitt jubileet i Drammens teater vart ikkje noko unntak. Der baud Kringkastingsorkesteret på innsmigrande musikalske glimt frå Geirr Tveitt sitt virke, medan programleiar Liv Bernhoft Osa presenterte fyndige utsegn – av og om han og diktaren Olav H Hauge.
... samanstillinga av dei to ber bod om noko meir enn ei feiring. For trass skilnader mellom kunstnarane, og einast eit knippe songar som felles prosjekt – to av dei flott framført av songar Njål Sparbo – har dei enkelte trekk felles. Med sine sterke røter i norsk tradisjon og samstundes med ein utbrytartrong og radikalitet som sette preg på liva deira, har begge viktige bodskap til dagens skapande.
Ida Habbestad, Dagsavisen, 12. januar 2008
LES HELE ARTIKKELEN
|
Gripande frå ende til annan
Peder Rensvik feira Edvard Greig saman med Kristiansund Kammerkor, Festivalkvartetten, baryton Njål Sparbo og pianist Margaret Rensvik laurdag.
Gjennom fire Bjørnson-tekster frå "Fiskerjenten" møtte vi Grieg som romansekomponist - der ikkje minst hans virtuositet som pianist har sett sitt preg. Dette er ikkje solosong med "komp", men scener av idyll så vel som ironi i tett og intenst samspel mellom likeverdige partar.
Margaret Rensvik tolka det krevande klaverpartiet nyansert, med bravour og delikatesse. Slik kunne Njål Sparbo utfalde sin stemmerikdom og sitt kunstnarlege temperament fullt ut. Hans vokalinstrument kan tordne som basun, bedåre som cello, snerre som obo og gli mot himmelen i fløyelstonar som ei fløyte. Utan overspel nytta han dette i dei små Bjørnson-stubbane.
Eg tenkte: Slik ville den frodige og følsame Bjørnstjerne ha sunge, viss han kunne!
Blant klenodia innan folketoneinspirert kunst ragar Griegs "Fire Salmer" høgt. Her gjorde solist og kor ein formidabel innsats.
Krona på verket sette solist Njål Sparbo med si overmåte velklingande og innlevde tolking av dei minste nyansar i tekst og melodikk. Gripande frå ende til annan.
|
Makt, religion og erotikk
Det er ei sjeldan og stor glede å få møte eit oratorium som «Solomon» i full, frodig prakt i Oslo. Laurence Cummings og kompani fekk mykje til å bløme i Trefoldighetskirken laurdag.
KONSERT «Solomon»
Av: Georg Friedrich Händel
Med: London Handel Orchestra and Choir
Dirigent: Laurence Cummings
Solistar: Iestyn Davies, Mona Julsrud, Elzabeth Atherton, Nathan Vale og Njål Sparbo
Oslo Kirkemusikkfestival
«Solomon» er i seg sjølv eit studium av sanseleg ornamentert og samtidig formstreng barokk bibeltolking i musikk. Dei tre aktene skildrar kong Salomo i tre ulike situasjonar; når han ektar dronninga si og tar henne med til «sederlunden der duftende krydder blomstrer», når han meklar mellom dei to kvinnene som gjer krav på same barn og til slutt når dronninga av Saba kjem på besøk og aldri sidan vil kunne gløyme «den herlighet hun har sett og all den kunnskap du har lært henne».
Rolla som den overstadig kloke og mektige kongen er paradoksalt nok, kanskje, skriven for ein falsettsongar. Laurdag kveld viste Iestyn Davies at ein ikkje treng ein stor kropp og djup stemme for å ha autoritet. Ein så sensasjonelt dynamisk kontratenor som han, overtyder og imponerer gjennom pur vellyd, stilistisk og tekstleg kontroll.
Også i dei andre rollene var kledd med flotte songarar; Nathan Vales tenor var òg sjeldan smidig og lekker, mens Mona Julsrud tolka sine parti med tyngd og stilege kadensar i høgt sopranregister. Njål Sparbo er og blir ein behageleg bass og Elizabeth Atherton gav fargar og liv til dronninga av Saba, om ikkje alltid like avspent behageleg.
Astrid Kvalbein, Dagsavisen, 26.03.2007
LES HELE ARTIKKELEN
|
Storslagen Messias
Et domkor i toppform satte, sammen med fire dyktige solister, et verdig og flott punktum for jubileumsåret med en storslagen versjon av Händels Messias.
Jubelen var stor da domkoret med Per-Edvard Hansen i spissen, stemte i med det aller siste «amen» etter to og en halv time på harde kirkebenker i Vang kirke søndag kveld.
Men Hamar Domkor var slett ikke alene om seieren. Fire knallgode solister; Elisabeth Holmertz, Anna Einarsson, Paul Kirkby og Njål Sparbo, skal ha en stor del av æren for det gode resultatet.
May Sissel Andersen, Hamar Arbeiderblad, 11.12.2006
LES HELE ARTIKKELEN
|
|
Intens "Barabbas" i Operaen
BARABBAS
Urpremière på Ketil Hvoslefs opera "Barabbas"
Libretto av Ketil Hvoslef basert på et skuespill av Michel de Ghelderode
Den Norske Operas Orkester og Kor ledet av Christian Eggen
Regi: Stein Winge
Med: Espen Fegran, Ketil Hugaas, Nils Harald Sødal, Toril Carlsen og Bjørn Sundqvist
Musikk som fulgte dramaet uten å overskygge det, og en regi som ivaretok det tidløse aspektet i beretningen.
Espen Fegran som Barabbas var i besittelse av et personlig overskudd. Han og Bjørn Sundquist som Judas var gjennomgangsskikkelser i stykket. Toril Carlsen som prest og Thor Inge Falch som ypperstepresten Caiaphas var myndige maktpersoner, mens Bjørn Sundquist i sin talerolle lot de ulike sidene i den labile Judas komme frem. Njål Sparbo og Hege Høisæter som henholdsvis Showman og Clown spilte på mange strenger i siste akt, og Elin Kristin Hagen sang vakkert i rollen som Magdalene. Christian Eggen sto i spissen for et velspillende orkester og kor.
|
|
Musikalske visjoner
Visjonært om Olav Åsteson.
Simax har nettopp gitt ut Arne Nordheims store «Draumkvedet» på CD. Det gjør noe med verket, i forhold til hva det var da det ble presentert som musikkdramatikk på Det Norske Teatret i 1994.
DEN GANG STO det fram som gjennomkomponert musikkteater. Nå, med scenerommet borte, opplever vi det mest av alt som hørespill. Det svære klangapparatet, med elektrofoni i tillegg til fullt orkester og solister, blir ikke lenger en del av opplevelsesrommet, men blir mer en omsluttende klang eller til dels en klingende bakvegg for handlingen som rulles opp.
Ingar Bergby dirigerer Kringkastingsorkestret, og Njål Sparbo synger Olav Åsteson. Det låter flott, gjennomgående, og suppleres av fin innsats fra Unni Løvlids vokal.
|
|
Heitt i helvete
Strålende innspilling av høydramatisk verk
Musikkdramaet «Draumkvedet», som ble satt opp første gang i under Lillehammer-OL, er høydramatisk musikk som også fungerer uten sceneoppsetningen. Innspillingen er strålende, ikke minst takket være et knippe særmerkede solister, deriblant myndige Njål Sparbo og kveder Unni Løvlid. Også Kringkastingsorkesteret og koret Grex Vocalis, under ledelse av Ingar Bergby, gjør en utmerket innsats.
Geir Rege, Bergens Tidende, 04.10.2006
LES HELE ARTIKKELEN
|
|
Monumental framførelse
Med denne framførelsen ble det for alvor slått fast at Arne Nordheim er en fullverdig og etablert komponist med sans for både dramatikk, vakker melodisk musikk og at han har en enorm musikalsk spennvidde i sin musikk.
Arne Nordheim har gjennom sin musikk klart å gjøre det hele ennå mer dramatisk og skremmende, men ikke minst også til en usedvanlig vakkert verk.
Kringkastingsorkesteret med dirigent Ingar Bergby framførte verket sammen med koret Grex Vocalis og en rekke solister. Blant annet Njål Sparbo, som hovedpersonen i Draumkvedet Olav Åsteson, Unni Løvlig, Carl Høgset og Rasmus Høgset. Dermed lå alt til rette for en monumental framførelse i et spennende og akustisk stort konsertlokale.
Det ble det da også, med glitrende musikalitet, teknisk briljering og intens formidling. En rørt Arne Nordheim kunne etter konserten ta i mot stående ovasjoner fra en fullsatt sal som hadde latt seg rive spennende møter mellom ny musikk og tradisjonell folkemusikk med lokk og hardingfele, og ikke minst med vakker musikk.
Bjørn-Tore Sandbrekkene, Østlandsposten, 25.09.2006
LES HELE ARTIKKELEN
|
|
Mektig
Praktfull Draumkved-fortelling gjennom Arne Nordheims musikk. Arne Nordheim: «Draumkvedet» Med Grex Vocalis og Kringkastingsorkesteret, dir. Ingar Bergby og Unni Løvlid, Njål Sparbo, Sigve Bøe, Carl Høgset mfl. Trefoldighetskirken
Elleve år etter teateroppsetningen på Det Norske Teatret foreligger endelig «Draumkvedet» av Arne Nordheim på CD. Fredag ble det fremført i fullstendig konsertversjon i Trefoldighetskirken.
Det er et praktfullt verk, og Grex Vocalis og Kringkastingsorkesteret under Ingar Bergby har bra tak på totaluttrykket. I solistrekka fredag var Njål Sparbo som Olav Åsteson den beste sanglig, mens Sigve Bøe som Lucifer var mest fenomenal i fremtoningen.
|
|
Musikalsk vanvit
CD - Arne Nordheim: «Draumkvedet»
Njål Sparbo tolkar hovudpersonen Olav Åsteson med alvor og mynde – renit, enkelt og vakkert.
Astrid Kvalbein, Dagsavisen, 23.09.2006
LES HELE ARTIKKELEN
|
|
Middelalder i fullt nærvær
Dobbelt-CD: DRAUMKVEDET
av Arne Nordheim
... overmåte vellykket.
Det er naturlig å fremheve barytonen Njål Sparbo i den sentrale rollen som Olav Åsteson. Med stemmeprakt, presis artikulasjon og vokal klarhet er han den sentrale fortelleren.
Innspillingen vil overraske dem som har plassert årets jubilant, Arne Nordheim, i en modernistisk bås. Dette er toner som vil gli inn i alles ører og tanker.
Idar Karevold, Aftenposten, 18.09.2006
LES HELE ARTIKKELEN
|
|
Forrykende finale
Avslutningskonsert: Bragernes Kirke
Solister: Per Kristian Skalstad fiolin, Helga Botn sopran og Njål Sparbo baryton, Drammen Byorkester, Akademisk Korforening og kammerkoret Apollon, Dirigent: Kjell Seim
Johan Halvorsen Musikkfest har vært en opplevelse, og i går kveld kulminerte det hele med en praktfull avslutningskonsert i Bragernes kirke. Kvelden var viet Halvorsens musikk hvor vi fikk høre den storslagne "Kroningskantaten" og flere flotte verker av byens store komponist.
Både korene og orkestret utmerket seg, men vi synes likevel det er verdt å fremheve solistene - Njål Sparbo med sin sterke og klare baryton og Helga Botn med sin vakre sopran.
Tatiana Makarevich-Johansen, Drammens Tidende, 12.06.2006
LES HELE ARTIKKELEN
|
|
Nydelig hyllest til Arne Nordheim
Med usedvanlig vakker musikk og eminente musikere ble komponisten og æresborgeren Arne Nordheim hyllet for sine 75 år i Larvik kirke i går.
Arne Nordheim fyller 75 år 20. juni og kan se tilbake på en utrolig karriere som komponist. Gårsdagens konsert ble en reise i hans liv, solid presentert av Oslo Sinfonietta, dirigent Christian Eggen og fremragende solister.
Sist på programmet sto konsertens mest utfordrende verk, «Magic Island» fra 1975. Stykket er skrevet for sopran, baryton, kammerensemble og lydbånd. Solistene Siri Torjesen og Njål Sparbo viste utfordrende sang og stemmebruk og ga orkestret fulgte opp med ekstremitet på sine instrumenter. Et monumentalt verk fra Arne Nordheims hånd som i går ble en standsmessig avslutning på en strålende konsert i Larvik kirke.
Bjørn-Tore Sandbrekkene, ØstlandsPosten, 10. juni 2006
LES HELE ARTIKKELEN
|
|
Storm i et vannglass
Sesongpremiere 13.2.2006
Nordheim: STORMEN
Nasjonalballetten, Koreografi: Glen Tetley
Stormens desidert største styrke er Arne Nordheims fantastiske musikk, og under Terje Boye Hansens stødige hånd blir dette en studie i ny norsk moderne musikk og hvordan Nordheims toner kan benyttes til helaftens forestillinger i operaen. Musikken veksler lynkjapt mellom skjøre partier med få instrumenter, til pauke- og klokkespill med kraft og spenst, til vakker vokal stilrent fremført av Njål Sparbo og Helene Wold.
Jon-Harald Thorsås, Kulturspeilet, 1.juni 2006
LES HELE ARTIKKELEN
|
|
Sær messe i fri flyt
Det er høyt under taket i Metodistkirken, likevel ble det trangt for Musikkteaterets stemmeprakt.
KONSERT: Rossinis «Petite Messe Solennelle»
Metodistkirken, Trondheim
Den kan fremstå som litt sær. En messe med full solistrekke og kor, men med klaver og akkordeon som akkompagnement. Likevel ble den slett ikke sær da Musikkteatret fremførte Rossinis Petite Messe Solennelle i Metodistkirken i går kveld. For det var en solid utmeislet fremføring som ble presentert, med et solistgalleri, som vi kjenner godt fra før, men som likevel viste seg fra nye overraskende sider. For dette er solister som ikke unner å hvile seg, men som tydeligvis stadig er i utvikling.
... og det var nettopp fri flyt det gled over i etter hvert som vi kom over i credo-satsen, der Harald Bjørkøy bar "Domine Deus"-leddet opp i de aller høyeste sfærer, helt uanstrengt og med enda mer overskudd på lager. Og her spilte alle på lag idet Njål Sparbo ga "Quoniam"-leddet en forankret autoritet i alle registre. Marthe Werring viste hvordan uanstrengt kraft bæres av de mest intime diminuendoer i "O salutaris", mens Trine Øien ofret absolutt alt i "Agnus Dei"-satsen. Sammen viste de hvordan denne messen kunne stå frem som både lett tilgjengelig og samtidig ganske dyptloddende. Heller ingen tvil om at Orwar Eriksson er rett mann på rett plass. Det ble en utrolig fin helhet.
Hroar Klempe, Adresseavisa, 15. mai 2006
LES HELE ARTIKKELEN
|
|
Storstilad norsk visit
Ett femtiotal sångare och instrumentalister från Musikkteatret i Trondheim gav i går kväll ett storstilat framförande av Rossinis "PetiteMesse Solennelle" i Stora kyrkan.
KONSERT: Rossinis «Petite Messe Solennelle»
Storkyrkan i Östersund, Sverige
Det var ett storstilat besök. Kören från trondheimsoperan (Musikkteatret i Trondheim) förstärkt med kören Chorus. Dessutom fyra av Norges mest meriterade sångsolister. Därtill lysande instrumentalister i form av pianisten Knut-Erik Jensen och accordeonisten Frode Andersen. Allt under ledning av "vår egen" Orwar Eriksson.
Verket är skrivet i en operamässig stil som passar Musikkteatrets kor. Maffiga körpartier där kören verkligen fick sjunga ut och ge järnet.
Kraftfull var också barytonsolisten Njål Sparbo från Oslo. Med briljans gestaltade han solot i Quoniam-satsen.
Bernt Carlsson, Länstidningen Östersund, 13. mai 2006
LES HELE ARTIKKELEN
|
|
Gamla kyrkans kör- och solistkonsert gav ståpäls
Stora kyrkan Musikkteatret och kören Chorus.
KONSERT: Rossinis «Petite Messe Solennelle»
Storkyrkan i Östersund, Sverige
Petite Messe Solennelle, är titeln på en mässa för solister, piano och orgelharmonium, komponerad av Gioacchino Rossini, 1864. Efter gårdagskvällens konsert i Östersunds Stora kyrka, med Musikkteatret i Trondheim, kören Chorus, sångsolister, piano och ackordion, allt under ledning av Orwar Eriksson, kommer denna kyrkomusikaliska skapelse att vara förknippad med den absolut största musikaliska glädjen.
En mer melodiöst vackert flödande kyrkomusik torde knappast finnas. Och när musiken framförs så som de norska musikanterna under Orwar Erikssons ledning gjorde var det bara att tacksamt ta emot och låta sig glädjas och verkligt seriöst underhållas.
De fyra sångsolisterna, Marthe Werring, sopran, Trine Öien, mezzo, Harald Björköy, tenor och Njål Sparbo, bas, hade samtliga fylliga, varma, öppna och mäktiga "pipor".
Till alla Östersunds musikkulturgnällspikar, de som tycker att det är mycket bättre på alla andra ställen än i "stan", kan jag bara säga: Känn er flerfaldigt blåsta på en av de absolut bästa kör- och solistkonserter som hållits i kyrkan.
Hans Lingblom, Östersundposten, 13 mai 2006
LES HELE ARTIKKELEN
|
|
Energisk og inderlig dødsmesse
Interessant tolkning, men ujevn klang i et av de mest krevende korverkene i musikkhistorien.
KONSERT: Johannes Brahms' «Ein deutsches Requiem»
Ragnhild Heiland Sørensen, sopran
Njål Sparbo, baryton
Bjarte Engeset, dirigent
Collegium Musicums kor og orkester
Kammerkoret Skrik
Johanneskirken, Bergen
Collegium Musicums versjon var veldig god. Røff i kantene, ja visst. Men, uansett alle ujevnheter og skjønnhetspletter, en musikalsk interessant og - paradoksalt nok - opplivende tolkning av Brahms' protestantiske dødsmesse. Under ledelse av Bjarte Engeset fikk vi en fremføring som var nettopp så alvorlig og inderlig som man kunne ønske seg, men som samtidig hadde en uvanlig vitalitet og energi.
To sterke solister bidro vesentlig til å løfte fremføringen. Da Njål Sparbo intonerte «Herr, lehre doch mich» i starten av tredje sats, var det som om alle medvirkende nærmest ble elektrifisert.
Peter Larsen, Bergens Tidende, 3. mai. 2006
LES HELE ARTIKKELEN
|
|
Mektig korkonsert
Innholdet kan sammenlignes med en thriller, men den musikalske innsatsen var imponerende stødig hele veien. Derfor var det bare "vinnere" etter gårsdagens fargerike konsert i Ski nye kirke: kor, musikere, solister og publikum
KONSERT: Mendelssohns «Elias»
Ski kirke
KOLBOTN: - Tenk at vi kan få til noe så storslagent i Ski, var en publikumskommentar etter konserten med Follo Cantat i Ski nye kirke, et av de mest framførte av alle store korverk, "Elias" av Felix Mendelssohn, sto på programmet.
Dyktige solister.
Dirigenten, "koreieren" og prosjektlederen Ann Sæthre hadde fått med seg et svært profesjonelt beite som solister, alle gode bekjentskaper for Follo Cantat. Bassangeren Njål Sparbo var trygg, presis og full av sangglede i rollen som Elias og fikk god assistanse av Birgit Gudim Søland (sopran), Marianne E. Andersen (sopran) og Ulf Øien (tenor) i kampen for å gjenvinne Guds folk. Sparbo og Gudim Søland bød på en betagende duett der han som Guds mann gir livet tilbake til enkens dødssyke sønn.
Ole Endresen, Østlandets Blad, 24. april 2006
LES HELE ARTIKKELEN
|
|
Sånn skal det gjøres!
Folk gikk mann av huse for å få med seg Mozarts Requiem i Frogn kirke lørdag. Konserten ble en stor musikalsk opplevelse som innledning til påsken.
FROGN: Det var store forventninger til helgens konserter i regi av Danuta Kozon som musikalsk ansvarlig og dirigent. Det var flere grunner til det: Orkesteret var polsk med 26 musikkstudenter busset til Norge for anledningen, koret hadde "kastet" notene, og på plakaten sto en sjelden framført versjon av Mozarts Requiem, nemlig den som ble fullført av komponisten Franz Beyer.
Dyktige solister.
Danuta Kozon hadde forsynt seg på øverste hylle med solister: Tone Braaten (sopran), Marianne E. Andersen (alt), Paul Kirby (tenor) og Njål Sparbo (bass). De hadde et profesjonelt avslappet forhold til oppgaven, var godt timet og leverte glitrende sangprestasjoner.
Ole Endresen, Østlandets Blad, 10. april 2006
LES HELE ARTIKKELEN
|
|
Dramatikk og forsoning
En topp fremførelse av et omfattende, dramatisk og intenst verk i tidsriktig drakt.
KONSERT: George Friedric Handels «Samson»
Åpningskonsert: Oslo internasjonale kirkemusikkfestival
London Händel Orchestra, Choir of St. George's Chapel.
Solister: James Gilchrist, Renata Pokupic, Njål Sparbo og Mona Julsrud.
Dirigent: Laurence Cummings
Oslo Domkirke
Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival satte en standard for årets arrangement ved denne fremførelsen. Her var alle ingrediensene, vakkert, spennende og med en klangprakt som er en hvilken som helst musikkfest verdig.
Praktfullt
London Handel Orchestra klang praktfullt med rytmisk raffinement, pågåenhet og et fantastisk klangbilde. Chior of St. George's Chapel hadde utrolig uttrykksbredde. Det skortet ikke på noe i deres tilretteleggelse av det musikalske dramaet. Blant solistene må James Gilchrist i rollen som Samson fremheves for sin stemmeprakt og meget poengterte diksjon. Renata Pkupics alt var varm og inderlig, og i dette selskapet gjorde Njål Sparbos bassbaryton seg fortreffelig. Sopranen Mona Juslrud var briljant i sine to roller med en ornamentkultur som savner sin like på våre breddegrader.
I sentrum for det hele var lederen Laurence Cummings en sann interpret. Han hadde overblikket, tyngden og viljen til å skape det beste.
Slik skal det være når det inviteres til musikkfestival.
Idar Karevold, Aftenposten, 18. mars 2006
LES HELE ARTIKKELEN
|
|
Helstøpt Händel-start
KONSERT: G.F. Handel: «Samson»
Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival, åpningskonsert
London Händel Orchestra og Choir of St. George's chapel
Solister: James Gilchrist, Renata Pokupic, Njål Sparbo, Mona Julsrud m.fl
Dirigent: Laurence Cummings
Oslo Domkirke
Ordet «homogenitet» får et nytt innhold når man hører sånt som dette. Oratoriet «Samson» ble fremført av et sant stjernelag, med guttekoret St. George's Chapel og London Handel Orchestra under praktfull ledelse av Laurence Cummings, som også spilte cembalo.
Det er så velsignet når man opplever at et oratorium som dette, med kor, mange solister og orkester, fremføres på en måte som gjøre at det henger sammen - selvfølgelig tematisk og musikalsk, men også ikke minst i klangen - man opplever at det blir ett verk - én fortelling som fortelles i en enhetlig tone.
Ordet «homogenitet» får liksom et nytt innhold når man hører korklang av dette slaget - så helstøpt, så enhetlig, så konkret og så klar. Til dette et eminent samspill med et distinkt, stødig og glitrende orkester - med alle tilklingende nyanser, både i orkesterpartier og som akkompagnement til en solistisk elitegruppe.
Samson selv ble sunget av James Gilchrist, men aller mest imponerende var kanskje alten Renata Pokipic i bukserolle som Samsons venn Micah - for en dybde, en bredde og varme!
Norske Njål Sparbo og Mona Julsrud glimret også, for eksempel var Julsrud i nydelig duett med «Dalila», Ana-Maria Rincon, en nytelse for øret.
|
|
KULTUR HJEMME - Sigismund på sparket
Det var dramatikk i Den Norske Opera lørdag da hovedrollesanger Frode Olsen mistet stemmen. Det skjedde bare 2 1/2 time før tiende og siste forestilling på suksess-operaen «Den fjerde nattevakt».
OPERA: Gisle Kverndokks «Den fjerde nattevakt»
Den Norske Opera, Oslo
Hovedrollen som presten Benjamin Sigismund bærer hele den 3 timer lange operaen. Etter hektisk aktivitet fikk operaen kontakt med baryton Njål Sparbo på Arlanda flyplass. Han stilte opp. Forestillingen ble utsatt en time. Og Sparbo dukket opp, sang rollen fra partituret i orkestergraven, mens halsesyke Olsen spilte Sigismund som stumteater gjennom den dramatiske operaen.
Ingenting er umulig - det umulige tar bare litt lengre tid!
|
|
Lysende Messias
Det er to kirkemusikkverk som vi regner som det største i juletiden. Johann S. Bachs juleoratorium og Georg F. Händels «Messias» står i særklasse og ruver i adventstiden. «Messias» er det mest populære av disse to. Oppførelsen lørdag i Vår Frelsers kirke ga oss alt dette i en forrykende framføring av et ungdommelig friskt kor, gode solister og et spenstig orkester.
De fire solistene var hentet blant det beste vi har i dag. Jostein Myklebust, klarte seg utmerket i fint selskap med mer profilerte sangere. Bodil Arnesen, Trine Øien og Njål Sparbo var med og ga oss alle en «Messias» vi skal huske lenge. De har alle tre krefter og teknikk til å fylle de store kravene som Händel setter til sine solister. Samtidig er det tydelig at de vil formidle tekst og skiftende stemninger, noe som kom klart fram.
Boris Brott er en av Kanadas internasjonalt mest profilerte dirigenter. Han satte en standard for framføringen som satte store krav til utøverne. Lett og elegant viste han hele tiden sine intensjoner og fikk dem gjennomført. Hans tempi var ofte friskere enn gjennomsnittet av det vi er vant med både for solister, kor og orkester. I en godt fullsatt kirke var kontakten med publikum bemerkelsesverdig, og applausen til slutt ovasjonsmessig.
Bjarne Aksdal, Haugesunds avis, 12. desember 2005
LES HELE ARTIKKELEN
|
|
Njål Sparbo og Einar Røttingen: Festspillene
Norsk musikk i glimrende tolkninger
KONSERT: «Romanseaften»
Siljustøl
Harald Sæveruds hjem Siljustøl er et særpreget konsertlokale. Intimt, distink og sjarmerende. Klaveret er relativt lite, men størrelsen passer til lokalet. Konserten søndag middag bød utelukkende på norske sanger, og det ble en feststund med barytonen Njål Sparbo og pianisten Einar Røttingen. Førstnevnte har utviklet en tiltalende klang i stemmen sin som både bærer og samtidig har en fin kjerne. Han trenger dermed ikke synge unødvendig sterkt for å skape emosjoner, og tekstuttalen er også prima.
... Njål Sparbo og Einar Røttingen laget en virkelig feststund. «Gamle Mor», «Guten», «Våren» og de andre perlene fikk en tolkning av usigelig skjønnhet og passende melankoli. Det gjorde ikke noe å vandre ut i regnet etterpå."
Espen Selvik, Bergens Tidende, 30. mai 2005
LES HELE ARTIKKELEN
|
|
Samson
St. George's Church, Hanover Square might date from Handel's time, and have been his parish church, but it is an unconscionably difficult place in which to hold a concert. We went to the performance of Samson given by the London Handel Festival on Wednesday.
CONCERT: George Friedric Handel's «Samson»
St. George's Church, London
The performance itself was superb. Fine, flexible playing from the London Handel Orchestra was marred only by some rather under par horn solos (but then the horn player is having to cope with something which is little more than a length of tubing). The choir was on brilliant form and, when called upon, made a rich noise which belied its chamber size; some of the best moments in the evening were Handel's grand choruses for the Israelites and the brilliant double chorus where both Israelites and Philistines call upon their respective Gods.
The soloists were generally of high calibre too. Most impressive was Catherine Wyne-Rogers, who sang Micah. Both basses managed to make strong characters of their parts. Njal Sparbo was a dignified model as Samson's father Manoa, managing gravitas whilst looking rather young.
|
|
Mektig Messias
Hvem skal takkes for konsertopplevelsen i Lofotkatedralen søndag kveld? 126 enkeltmennesker som tilsammen leverte et helt mesterverk.
Det er rektoren fra Vågan musikk- og kulturskole Margaret Gates som har dirigert og ledet oppsetningen. Oratoriekoret består av amatørsangere fra, som navnet antyder, Lofoten og Vesterålen, men faktisk også Hamarøy, mens orkesteret er satt sammen av både profesjonelle og amatører med tilknytninge til området. Solister må også til for å gjøre «Messias», og Njål Sparbo (bass), Hege Monica Eskedal (sopran), Marianne E. Andersen (alt) og Henrik Engelsviken (tenor) fylte på hver sin måte kirkerommet med sjelfull, sterk vokal som også slapp tekstene tydelig fram.
Det var mektig, det var vakkert, det var levende og følsomt, og det var presist.
Anki Gerhardsen, Lofotposten, 13. desember 2004
LES HELE ARTIKKELEN
|
|
En dirigent å lytte til
KONSERT: «Nordheim og Mozart»
Oslo Filharmoniske Orkester
Dirigent: Arvid Engegård
Solister: Siri Torjesen og Njål Sparbo
Oslo Konserthus
Først på programmet i går sto Arne Nordheims Orkestersuite fra balletten Stormen. Det ble en bekreftelse på de billedskapende egenskapene i det musikalske materialet. I sammensetningen av satser - de spilles i ett - fremkommer kontraster som fenger. Suiten er i så måte selvstendig.
Fremførelsen var engasjerende. Engegård ledet med myndig hånd og blikk for de store linjene i det musikalske forløpet. Sopranen Siri Torjesen og barytonen Njål Sparbo gled med sine korte innslag inn i de store sammenhengene.
Det var vakkert, dramatisk og bejaende med en rik og variert orkesterklang som la et teppe av opplevelser inn over publikum. Det åpnet seg en eventyrverden der Nordheims tonespråk kom til sin rett.
Idar Karevold, Aftenposten, 29. oktober 2004
LES HELE ARTIKKELEN
|
|
Tryllefløyten
Steinerskolen i Bergen fyller 75 år, og feirer seg selv med en festlig oppsetning av Mozarts Tryllefløyten. De demonstrerer at her er det et miljø som må telles med neste gang man diskuterer opera i Bergen. For det er helt imponerende hva Steinerfolkene får til i Grieghallen i samarbeid med Fana Unge Musikkteater, Collegium Musicum og mange andre gode krefter.
OPERA: Mozarts «Tryllefløyten»
Grieghallen, Bergen
Hovedvekten ligger på det eventyrlige og fantastiske, på en rekke forunderlige begivenheter som utspiller seg i en enkel, effektiv scenografi. Med spektakulære masseopptrinn og sjarmerende barn. Resultatet er blitt en flott, musikalsk og dramatisk bildebok for hele familien. Og en opera der de fleste medvirkende både snakker og synger kav bergensk.
Forestillingens store scoop er Thorbjørn Gulbrandsøy i rollen som Papageno. Her har vi et uomtvistelig komisk talent. Han behersker scenen totalt hver eneste gang han dukker opp. I tillegg synger han glimrende og karakteriserer figuren sin med ubesværet, føyelig stemme. Den andre hjørnesteinen er Njål Sparbo som synger Sarastro med dybde og fylde og styrer begivenhetene i andre akt med den rette autoritet og verdighet.
Bjarte Engeset dirigerer Collegium Musicum og legger solid, musikalsk bunn under alle de eventyrlige begivenhetene på scenen."
|
|
Klassiske perler
Over 200 fant veien inn i kirkerommet i Drøbak da bassbaryton Njål Sparbo og pianist Einar Steen-Nøkleberg åpnet sommerens konsertserie lørdag.
KONSERT: «Sommerkonsert»
Drøbak kirke
DRØBAK: Sommerens vakreste konsertserie smykker sommerkonsertene i Drøbak kirke seg med. Åpningskonserten lørdag, med bassbaryton Njål Sparbo og Einar Steen-Nøkleberg på piano, trakk i alle fall fullt hus i vakre Drøbak kirke.
Variert meny
Stykkene som ble fremført under konserten, var av Grieg, Tsjaikovskij og Schubert og var både muntre og melankolske. Grieg fikk ærene av å åpne konserten med "Den bergtekne" før stykkene "Spillemenn" og "Med en vannlilje". Sparbos kraftige baryton fyllte kirkerommet på en mesterlig måte og han og pianist Steen-Nøkleberg hadde et fint samspill.
Klassikere
Og etter applausen å dømme var det nettopp det. Særlig Schuberts "Der Musensohn" og Tsjaikovskijs "Don Juans serenade" fikk god mottakelse hos publikum. Drøbak kirke, som innvendig er en kopi av domkirken i Oslo, huset denne solfylte lørdagen godt over 200 mennesker. Enkelte måtte stå i mangel av plasser til alle.
Stor formidler
Primus motor og organisator Danuta Kozon var også tydelig fornøyd etter konserten. – Dette var en fin start på en lang sommer. Njål Sparbo formidler musikken på en fantastisk måte og har publikum i sin hule hånd. Når noen gir så mye av seg selv, så er det en fryd å være tilstede, sier hun.
|
|
Praktfull festivalavslutning
Med Händels oratorium "Esther" satte Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival lørdag sluttstrek for konsertrekken i Oslo Domkirke denne gang. Festivalledelsen kan se tilbake på et arrangement som har forent det lokale med det utenforliggende.
KONSERT: G. F. Handels «Esther»
London Händel Orchestra, Oslo Barokksolister
Rosmary Joshua (sopran/Esther)
Susan Bickley (mezzosopran/Mordecai)
Rebecca Outram (sopran/Israelittisk kvinne)
Njål Sparbo (bass/Haman)
James Bowman (kontratenor/Ahasuerus)
Dirigent: Laurence Cummings
Oslo Domkirke
Fremførelsen var forankret i besøket til London Handel Orchestra ledet av fremragende Laurence Cummings. I tillegg befant James Bowman, en av verdens ledende kontratenorer, seg i solistrekken, og dermed var det duket for en musikalsk farvelegging så nært som mulig det vi oppfatter som det opprinnelige. Sammen med sine engelske kolleger, sopranene Rosemary Joshua og Rebecca Outram, mezzosopranen Susan Bickley og den norske bassen Njål Sparbo fremelsket han en musiseringsglede og kommunikasjonsevne som gjorde konserten til en begivenhet.
|
|
Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival:
En storartet avslutningskonsert
Det var i sannhet en stor begivenhet som fant sted i Oslo domkirke lørdag 20. mars da London Händel Orchestra og Oslo Barokksolister under ledelse av Laurence Cummings framførte oratoriet Esther. Det var andre gang denne versjonen, som er en rekonstruksjon av Händels 1732- versjon, ble framført offentlig noen sinne. Begivenheten ble gjort enda større i kraft av den høye kvaliteten musikken ble framført med.
KONSERT: G. F. Handels «Esther»
London Händel Orchestra, Oslo Barokksolister
Rosmary Joshua (sopran/Esther)
Susan Bickley (mezzosopran/Mordecai)
Rebecca Outram (sopran/Israelittisk kvinne)
Njål Sparbo (bass/Haman)
James Bowman (kontratenor/Ahasuerus).
Dirigent: Laurence Cummings
Oslo Domkirke, 20. mars 2004
Alle solistene var gode, men Rosemary Joshua som Esther og Rebecca Outram som israelittisk kvinne gjorde spesielt sterkt inntrykk. Begge framførte sine partier med teknisk briljans og dramatisk nerve. I mine ører var Joshua intet mindre enn strålende i arien i tredje akt hvor hun avslår Hamans bønn om nåde. Her maktet hun å gi karakteren sin liv gjennom små men effektive virkemidler. Dramaet utspilte seg så å si i Rosemary Joshuas blikk. Her må jeg også berømme Njål Sparbo for sin framføring av Hamans bønn. Hamans arie i dette partiet lånte mange av sine stilistiske trekk fra barokkoperaens konvensjonelle lament, og akkompagnementet ga meg assosiasjoner til Didos klage av Purcell. Ved hjelp av denne lamentasjonen har Händel også tildelt skurken Haman menneskelighet i dette dramaet, og jeg synes Sparbo ivaretok menneskeligheten på en overbevisende måte.
|
|
Lekende opera med stjernelag
Med urpremieren på "Fiskaren Rasmus og felemusikken" har Edvard Hoem og Knut Anders Vestad skapt et verk som mange flere vil ha glede av enn dem det er plass til med tre forestillinger denne gangen. For "Fiskaren Rasmus" har blitt en opera - eller en musikkdramatisk fabel - som er lekende, humoristisk, med mye fengende og rytmisk samtidsmusikk, og en fortelling som på samme tid speiler vår egen kysthistorie og forteller allment om livet og kjærligheten. Og om kunsten - her musikken - som helt nødvendig for at vi skal kunne tolke og dermed oppleve dybdene i våre egne liv.
OPERA: K.A. Vestad «Fiskaren Rasmus og felemusikken»
Urfremføring
Vågøy Kirke
Øverste hylle.
Det er et påfallende kompetent lag fræningene Hoem og Vestad har fått med seg: Ann-Helen Moen fra Fræna og Molde og Njål Sparbo er begge i eliten blant landets yngre operasangere, og samme posisjon har Oslos domorganist Kåre Nordstoga på sitt felt. For ikke å snakke om Ola Kvernberg, i tidvis forrykende lek med flere musikksjangre. Hovedrollene sang smidig, glans- og kraftfullt. Når de i tillegg var fornøyelig ledige og naturlige i skuespillet, var de en fryd å følge. Tekst på frænadialekt fungerte utmerket.
Marit Heiene, Romsdals Budstikke, 2004
LES HELE ARTIKKELEN
|
|
Festfyrverkeri - Musikken sprudlet og gnistret
KONSERT: «Stemmer gjennom tusen år»
Festspillene i Nord-Norge - Avslutningskonsert
Berit Opheim (sang/kvad)
Njål Sparbo (sang)
Rolf Lislevand (gitar/vihuela)
Bjørn Kjellemyr (kontrabass)
Tromsdalen kirke, 25. januar 2004
Avslutningskonserten bød på et eksperiment som i utgangspunktet hadde mye felles med møtet mellom joik og opera tidligere i festivalen. Da var det et møte med to etablerte verdener mens det var hele fire på denne siste. Denne siste også mer naken og sårbar. Naturlig nok når de kommer fra hver sine verdener og hver sine tradisjoner. Desto større utfordring for de fire musikerne.
Hva alle fire har felles, er at de har stor spennvidde i det de driver med og at de har erfaring i å krysse sjangergrenser. Og det var nettopp hva som skjedde i dette møtet.
De spant en historisk tråd fra middelaldermusikk opp gjennom renessansen og barokken med et par hopp fram til moderne tid. Og vendte tilbake igjen til de historiske røttene. Det hele gjort i dyp respekt for tidligere tiders musikk.
Alt virket så lekende lyst og lett. Musikken sprudlet og gnistret. Publikum ga seg bare helt over enda en gang. Og musikerne så ut til å trives og til å stole på hverandre. Etter langvarig stående applaus kom et ekstranummer som virket som tatt rett ut av lufta.
Det var mange som påpekte at dette var den aller beste konserten de hadde opplevd under festivalen. Mange av dem har vært med på det meste. Undertegnede fikk det også tilsagt i klart språk da vi var på vei ut:
– Ser på ganglaget ditt at du er ekstra fornøyd!
Så der fikk vi den. Avslørt!!!
|
|
Praktfull hollenderforestilling
Sangerne i Norsk Kammeropera ga alt, og høstet stormende applaus da de åpnet Kystkulturuka 2004.
OPERA: R. Wagner «Den flyvende Hollender»
Tvedestrand kirke
Hollender-debut
Under kammeroppsetningen av «Den flyvende hollender» debuterte sangeren Njål Sparbo i rollen som Hollenderen. Han trådte inn i forestillingen med å synge Hollenderens store arie mens han stod på vestre galleri, høyt over publikum. Sparbos kraftige stemme fylte hele kirkerommet, der han lot den ene av operaens to hovedpersoner i desperasjon slynge ut sin klage. Som straff for å ha forbannet selve havet, er han dømt til å seile til evig tid.
|
|
Dødsmesse som lysfest
Et konsertdrama som kommer til å bli stående som et absolutt høydepunkt.
KONSERT: «Mozarts Requiem i Mozarts dødsnatt»
Tromsø Symfoniorkester
Kammerkoret Mimas
Høgskolen i Tromsø, avdeling for kunstfag (musikkonservatoriet)
Solister: Mona Julsrud (sopran), Ann-Beth Solvang (alt), Carlo Vincenzo Allemano (tenor) og Njål Sparbo (bass)
Dirigent: Ragnar Rasmussen
Tromsdalen kirke 4. desember kl. 24.00
Å framføre Mozarts Requiem på Mozarts dødstidspunkt natta til 5. desember viste seg å ha publikumsappell. Konserten var utsolgt allerede tirsdag. Helt uvanlig!
Aldri før har vi opplevd det musiske uttrykket så sterkt. Så gripende. Egentlig er jo Mozarts Requiem et verk som er mye spilt. Men dette var nytt. Her kom pasjoner, følelser og stemninger tydelig til sin rett. Frykt og raseri vekslet med stille sorg, med jublende glede eller avklart ro, alt etter hva som ligger i tekstlinjer og noter.
Det sier seg selv at alt av balanse, dynamikk og samarbeid mellom dirigent, orkester, kor og solister må være perfekt for å få fram så sterke uttrykk som vi opplevde denne gangen. Det ble et konsertdrama som kommer til å bli stående som et absolutt høydepunkt!
|
|
Messias - en verdig opptakt
KONSERT: G.F. Handels Messiah
Fredrikstad Domkirke
Vi antar at de fleste i Domkirken i går kveld ikke bare søkte sjelelig renselse men også fikk den - og gikk oppløftet og fornyet ut i en jomfruelig januar etter 150 Messias-minutter.
Gode sjanser for at mange som var tilstede i går søkte i Händels mesterverk en anelse kompromissløs kvalitet etter en kulturorgie preget av mye overfladisk middelmådighet. Edelt metall etter at milleniumsjuggelet har smuldret bort.
Njål Sparbo fylte kirken med bronsen av sin majestetiske stemme. «Why do the Nations» og «The trumpet shall sound» var en leksjon i operatisk nerve og autoritet.
|
|
Dødens gru og lindring
Iver Kleives «Requiem» er storslått og enkelt, monumentalt og intimt på en gang. Dødsmessen griper, gleder og groover.
KONSERT: Iver Kleives «Requiem»
Urfremføring
Oslo Kirkemusikkfestival
Trondhjem Studentersangforening
dir. Gavin David Lee
Iver Kleive, orgel
Marianne Beate Kielland, mezzosopran
Njål Sparbo, bassbaryton
Oslo Domkirke
Det nye verket fra den allsidige musikeren veksler mellom voldsomme utladninger for orgel pluss 70-manns kor, og enkle, melodiøse bønner for solister, med lavmælt akkompagnement. Dissonanser og huggende repetisjoner skildrer dødens gru og dommedag, mens myke koraler uttrykker trøst og lindring.
Ved urfremføringen i Oslo domkirke i går tok komponisten selv oppmerksomheten fra start, med en heidundrende åpningssekvens fra orgelkrakken. Med et mannskor på toppen var det lite å si på trøkket i det hele, og videre gjennom kvelden skulle de groovy og til dels høyrøstede partiene fra orgelpiper og herrestruper - Trondhjems Studentersangforening - bli en stadig kilde til glede. Det samme gjaldt solistene, Marianne Beate Kielland og Njål Sparbo, med sine fløyelsmørke bidrag fra flanken på galleriet.
|
|
Kontraster i kormusikk
Iver Kleive er først og fremst organist. Som sådan har han bidratt til utallige plateinnspillinger. Dessuten dirigerer han et kor som i en periode også bar hans navn. Som musiker krysser han genregrensene når det passer. Det gjorde han søndag da han fremsto som komponist av et requiem.
KONSERT: Iver Kleives «Requiem»
Oslo Kirkemusikkfestival
Solister: Marianne Beate Kielland og Njål Sparbo
Oslo Domkirke
Med seg på laget hadde han Trondhjems Studentersangforening, en sangglad forsamling i stort antall som under Gavin David Lees ledelse viste besmittende entusiasme og innsatsvilje. De hadde bestilt verket av Iver Kleive som selv satt ved orgelet. Mezzosopranen Marianne Beate Kielland og bassbarytonen Njål Sparbo var solister.
Koret hadde trøkk, det samme hadde orgelet, og i mer dempede partier fløt solistene over klangene på en måte som ga en skjønn forening.
Idar Karevold, Aftenposten, 26.03.2003
LES HELE ARTIKKELEN
|
|
Fargerik Landstad-mix
Kirkemusikkfestivalen i Oppegård kunne igår by på en uroppførelse i stort format. Åstedet var Sofiemyr kirke, og opphavsmannen var Kjell Habbestad, en komponist med bred erfaring i helaftens musikkverk. Hans hyllest til salmedikteren og folkevisesamleren Magnus Brostrup Landstad tok hele kirkerommet i bruk, - og hele familien Habbestad.
Det var et ambisiøst men lavmælt stykke musikk vi fikk høre. Det var ikke lagt opp til de store forføreriske høydepunkter, men vi fikk et rikt og mangefasettert bilde av den 200-årige jubilant.
Som akse i forestillingen møtte vi barytonen Njål Sparbo som Landstad. Sparbo har stor gestaltningskraft både når han leser tekst og når han synger, og en sceneutstråling som alltid trekker nivået opp.
Morten Gaathaug, 21.11.2002, Østlandets Blad
LES HELE ARTIKKELEN
|
|
Kirkemusikk fra vår egen tid
KONSERT: Kjell Mørk Karlsens «Johannespasjonen»
Bergen Domkantori
Magne Skrede, tenor
Njål Sparbo, bassbaryton
Iikka Leppänen, bassbaryton
Dirigent: Magnar Mangersnes
Bergen Domkirke
Norsk kirkemusikk med kvalitet Kirkemusikk kan ofte oppfattes å være litt antikvarisk. Musikkverk fra svunne tider spiller den desiderte hovedrollen i repertoaret og settes opp - nesten ukritisk - til publikums berikelse. Nyskrevet kirkemusikk lever dessverre en litt anonym tilværelse. Enten fordi den nye musikken ikke trekker folk og slik sett blir en økonomisk risiko, eller fordi kvaliteten ikke er god nok.
Kjell Mørk Karlsens Johannespasjon, skrevet til Bergen Domkantoris 20 års jubileum i 1992, er et kirkemusikalsk verk fra vår egen tid som har mye å fare med. Musikken til Kjell Mørk Karlsen er velskrevet og viser at opphavsmannen behersker høyst varierte komposisjonsteknikker. Mørk Karlsen er åpenbart inspirert av gregoriansk sang, koraler og religiøse folketoner. Han besitter dessuten noe vesentlig, nemlig en intuitiv evne til å beskrive en konkret tekst med ektefølte og riktige musikalske emosjoner. Tekst og musikk får dermed en riktig balanse og gjensidig avhengighet. Slikt høres! Kjell Mørk Karlsen konstruerer ikke, han lever og forteller på sin måte om selve livet.
Bergen Domkantori, musikere og fire sangsolister løste sine oppgaver på smakfullt vis i Domkirken søndag kveld. Dirigent Magnar Mangersnes var igjen en samlende musikalsk kraft som evnet å formidle denne musikken på levende og gjenkjennende vis, selve hovedpoenget for en dirigent.
Programheftet hadde en god fremstilling av teksten, noe som beriket konsertopplevelsen. Kjell Mørk Karlsens Johannespasjon finnes også på CD.
Anbefales.
Espen Selvik - Bergens Tidende, 11.03.2002
LES HELE ARTIKKELEN
|
|
Uten profesjonelle dimensjoner
KONSERT: Kjell Mørk Karlsens «Johannespasjonen»
Oslo Kirkemusikkfestival
Bergen Domkantori
Magne Skrede, tenor
Njål Sparbo, bassbaryton
Iikka Leppänen, bassbaryton
Dirigent: Magnar Mangersnes
Trefoldighetskirken i Oslo
Kjell Mørk Karlsens Johannespasjon i Trefoldighetskirken søndag var vakker, men ikke spennende. Det hadde med tolkningsforståelsen å gjøre. Det vakre ble så fremtredende at det overskygget andre sider. Dermed forsvant noe av engasjementet.
Kjell Mørk Karlsen hadde valgt et instrumentarium med to oboer, to celli og orgel. Foruten kor var det med tre solister, én evangelist, eller forteller, og to rolleinnehavere, Kristus og Pilatus.
Fin balanse
Fremførelsen var ved Bergen Domkantori, bassbarytonen Njål Sparbo som Kristus, Likka Leppänen som Pilatus og Magne Skrede som evangelist. Oboistene Marion Walker og Hege Sundt, cellistene Cecilia Fossheim og Hans Josef Groh og organisten Tor Grønn utgjorde instrumentalensemblet og Magnar Mangersnes dirigerte.
Evangelisten svingte seg i soloavsnitt opp mot høyder uten at de virket innarbeidet og ble en naturlig del av konseptet. Njål Sparbos bass klang vakkert, og den unge Likka Leppänen var et lovende talent.
Forvaltning
Fremførelsen rører ved det faktum at det i dag ikke finnes profesjonelle kor i vår midte. Sangere som kunne inngå i slike, blir ikke beskjeftiget. Kirken som arnested for vår sangkultur har en betydelig arv å ivareta. Blant annet sitter den på en musikklitteratur som på korsiden er vår mest rikholdige uten at det blir gjort bestrebelser på å løfte den inn profesjonelle rammer. I så måte ligger utviklingen på sangsiden etter den instrumentale der påpekingen der manglende investeringer har ført til at storsamfunnet har satset midler på en utbygging av ensembler og orkestre.
Idar Karevold - Aftenposten, 06.03.2002
LES HELE ARTIKKELEN
|
|
Oslo Kirkemusikkfestival
Trefoldighetskirken
Kjell Mørk Karlsen: Johannespasjonen
Bergen Domkantori, Njål Sparbo - bassbaryton, Magne Skrede - tenor, Håkon Matti Skrede - tenor, Iikka Leppänen - bassbaryton, Instrumentalensemble og orgel
dir.: Magnar Magnersnes
Kjell Mørk Karlsen skrev dette nesten halvannen times verket i forbindelse med Bergen Domkantoris 20-års jubileum i 1992. Han hadde allerede en rekke verk bak seg og dette var opus 100. Verket er skrevet for kor, solister, fire instrumenter og orgel.
Johannespasjonen er bygget over den delen av evangeliet hvor Jesus blir fornektet av Peter, forrådt av Judas og stilt for retten av Pontius Pilatus som gir folkemengden valget mellom å sette Barrabas eller Jesus fri. Verket formidler denne dramatiske teksten med vekslende kor, solister og kammerinstrumentpartier.
De lange resitasjonspartiene til Evangelisten - sunget av Magne Skrede - ble i partier langtekkelige og dette skyldes del mangel på dramatisk fremføring og stemmeklang. Njål Sparbo i rollen som Jesus formidlet dette på en rolig måte med tyngde i sitt sanglige uttrykk.
Grete Nordtømme, KulturSpeilet, 03.03.2002
LES HELE ARTIKKELEN
|
|
Et skoleeksempel - «Skapelsen» av Joseph Haydn
KONSERT: Haydns «Skapelsen»
Folkets hus i Sarpsborg
De tre solistene viste seg tidlig i konserten å bli en ren velsignelse for den musikalske helheten. Til korverk å være inneholder nemlig «Skapelsen» svært mange solistpartier, og det blir derfor alfa og omega å ha solide solister. Njål Sparbos solide bassbaryton er både nydelig og tydelig, og skaper et bunnsolid grunnlag i solistenes duetter og tersetter. Rønnings tenor er et frist pust i sammenhengen med klar og bærende stemme, og Birgit Gudim, som mange potensielle tilhørere nok har et godt bekjentskap til, gjør også en meget god rolle som eneste kvinnelige solist. Med andre ord er det tydelig at dirigent Fylling har vært vel vitende i sitt valg av solister.
|
|
Stor Griegaften i Nordlandet kirke
Operaen har satset på norsk musikkdramatikk i år, og på kirkekonserten i Nordlandet kirke søndag ettermiddag fikk vi enda mer norsk: Grieg i praktutfoldelse.
KONSERT: «Griegaften»
Nordlandet kirke
Njål Sparbo er en utmerket tolker av romanser - i tillegg til at han også er en utmerket operasanger. Han har en smidig stemme og naturlig foredrag som kler Griegs sanger. Den flotte balladen «Den Bergtekne» var et høydepunkt i en fint sammensatt romanseavdeling, der Margaret Rensvik var en lydhør akkompagnatør.
Fremragende tolkning
Griegs siste verk ble fire salmer for blandet kor og barytonsolist. De er komponert i 1906, og med den nasjonale toneskatten som bunn, viser Grieg, med sin harmoniske dristighet, vei langt inn i det 20. århundrets musikkutvikling. Peder A. Rensvik har fremført disse salmene før, med diverse kor, og med godt og hørbart resultat. Men med Kristiansund Kammerkor som lydhøre og velopplagte medarbeidere, har de aldri vært bedre tolket og sunget på disse kanter av kongeriket, det skriver jeg uten å blunke! Dette var spennende. Dette var flott. Ja, det var faktisk imponerende bra.
|
|
Norsk verk av verdensklasse
... det var et stort samtidsverk som ble fremført i Domkirken i går, og det oppfyller helt og fullt kriteriene for de store pasjoner knyttet til påsken.
KONSERT: T. Kvernos «Matteuspasjonen»
Oslo Domkor
Solister
Dirigent: Terje Kvam
Kristiansand Domkirke
Tonespråket var tonalt, men i høyeste grad elastisk. Her var det modalitet, og klare dur-moll-relasjoner i både samklanger og kollisjoner, litt cluster hørtes også, velplassert tonløs sang (hvisking), mange små og store lydmalerier, og svære krav til både koristenes og solistenes intonasjonsevne i de utallige utgaver av dissonerende klanger og utsving i alle slags styrkegrader og modulerende forløp.
Terje Kvam hadde med tre hjemlige solister. Marianne Hirsti og Njål Sparbo har opptrådt flere ganger i Kristiansand, og vi vet hva de står for, men jeg må føye til at Njål Sparbo var mer glimrende enn noensinne! Men han var så visst ikke alene om å gjøre kvelden til et av årets kirkefestspills desiderte høydepunkt. Marianne Andersen og de syv engelske solistene var av ypperligste klasse - hva kunne man vel ha ønsket bedre?!
Terje Kvam holdt det hele sammen i et sikkert grep; det er ikke for ingen ting at Oslo Domkor holder sitt høye nivå.
Anders B. Faksvåg, Fædrelandsvennen, 2002
LES HELE ARTIKKELEN
|
|
Prakfullt av kammerkoret
SVOLVÆR : Med profesjonell hjelp fra to av Norges ypperste sangere leverte Vågan kammerkor en praktfull opplevelse med Puccinis «Messa di Gloria» i Svolvær kirke søndag kveld.
Konsert
Svolvær kirke:
Vågan kammerkor
Messa di Gloria av
Giacomo Puccini (1858-1923)
Solister: Bass baryton Njål Sparbo og tenor Henrik Engelsviken.
€Publikum: Ca. 250
Et av de sikreste vårtegnene i Svolvær er Vågan kammerkors årlige konsert i Svolvær kirke.
Bass baryton Njål Sparbo er velkjent for alle opera-interesserte i Norge. Søndag innledet han konserten med å framføre Bachs «Ich have genung». Et flott stykke musikk som skjerpet sansene til publikum før kammerkoret tok plass og Bach erstattet av Puccini.
Messa di Gloria er et korverk som sprer glede og gode vibrasjoner hos publikum. Med to så sterke vokalister som Njål Sparbo og Henrik Engelsviken i spissen, hadde koret virkelig noe å strekke seg etter. Og det klarte de med glans. Dirigent Gates disipler er tydeligvis ikke redd for utfordringer, og framførte verket med glans, akkompagnert av et velspillende orkester med musikere fra Sortland, Oslo, Bodø og Trondheim.
Publikum så ut til å være svært godt fornøyd.
- Noe av det bedre dette koret har levert, sa en av tilfredse tilhøre.
|
|
Humor, dramatikk og stemmeprakt
Baryton Njål Sparbo, sopran Solveig Bellmann Mathisen og pianist Terje Mathisen ga tilhørerne en musikkopplevelse utenom det vanlige i går kveld. Konserten var et av høydepunktene under årets Farsund i konsert. Og ildsjel Inger Stray Jensen er meget fornøyd med arrangementet så langt.
KONSERT: «Operaarier og duetter»
Farsund i konsert
Festsalen, Husan
Figaro blir sint, når greven gjør sin førsterett gjeldende overfor sin tjenstejente Susanna, Figros tilkomne brud. En sinnsstemning som ble glimrende formidlet av baryton Njål Sparbo i går kveld, i Festsalen i Husan.
Don Giovannis tilnærmelse til livet, "Har hun skjørt, er det i orden", ble også formidlet slik få norske operasangere kan. Sparbo underholdt storlig i rollen som Don Giovannis tjener Leporello, da han fremførte "Madamina, il catalogo é questo". En bok hvor Leporello sirlig har katalogisert Giovannis erobringer, og åpnet den - på ordre fra hans kone.
Gårsdagens konsert var uten tvil en av trekkplastrene under årets Farsund i konsert. Og bortimot samtlige stoler var opptatt i går kveld.
Erik W. Graver, Farsund Avis, 21.06.2000
LES HELE ARTIKKELEN
|
|
«Nidaros» i Trefoldighet
Arne Nordheims og Paal-Helge Haugens dramatiske oratorium «Nidaros» kom til sin fulle rett under Trefoldighetskirkens samlende kuppel.
KONSERT: Arne Nordheim «Nidaros»
Den Norske Operas Orkester og Kor
Grex Vocalis og Strays Pikekor
Dirigent: Manfred Honeck
Forteller: Paul Ottar Haga
Solister: Anne Lise Berntsen sopran, Tone Kruse, alt, Henrik Engelsviken, tenor, Njål Sparbo, bass, Carl Høgset og Kjell Viik, kontratenorer, Haakon Hille Hustad, guttesopran.
Trefoldighetskirken i Oslo
Trefoldighetskirken er det riktige rommet for oratoriet «Nidaros». Det viste seg fredag. Her var tingene i balanse, og de lot seg høre i fortissimo og i pianissimo. De umiddelbare utfordringene ligger i håndteringen av alle ingrediensene som er plantet rundt i et stort rom, og som foregår over tid. Det kreves en dynamisk og fast ledelse for å holde alt samlet. Det sørget dirigenten Manfred Honeck for. Men også de øvrige medvirkende har sin del av æren. Det var en imponerende gjennomarbeidet fremførelse Den Norske Opera sto bak.
Stigning
En stigende intensitet bidro til dramaet. Paul Ottar Haga som munken Jon, kunne sitt fag, og hans spill var vesentlig for gjennomslagskraften. Solistkvartetten med Anne Lise Berntsen, Tone Kruse, Henrik Engelsviken og Njål Sparbo sang fortreffelig. Særlig må førstnevnte fremheves. Hennes parti er omfattende, og hun sto ut løpet på en forbilledlig måte. Carl Høgset og Kjell Vik bidro vesentlig.
I korene og orkestret var alt på plass. En særlig honnør til Strays pikekor som imponerte med iørefallende treffsikkerhet og flott klangkultur.
«Nidaros» ble urfremført i Trondheim for tre år siden, men det er fremførelsen i Trefoldighetskirken fredag som vil bli husket. Arne Nordheim spenner i visse sammenhenger strengene mot et bristepunkt. Alle vokale, instrumentale og elektroniske elementer må avstemmes i forhold til hverandre dersom spenningsbuen skal holde. Fredag gjorde den det.
Derfor erobret Nidaros oss alle.
Idar Karevold - Aftenposten, 16.04.2000
LES HELE ARTIKKELEN
|
|
En skjønnhetsopplevelse
VAKKER TOLKNING. Njål Sparbo tolker Schuberts sanger med følelse og innlevelse til Einar Steen-Nøklebergs eminente klaverspill.
KONSERT: F. Schuberts «Winterreise»
Ibsenhuset, Skien
Schubert-året ble fikk en velkommen forlengelse da Njål Sparbo tolket mesterens sangsyklus "Winterreise" i Ibsenhuset i går kveld. Et lydhørt publikum fikk en skjønnhetsopplevelse.
Følsomt uttrykk
Njål Sparbo fører komponistens arbeid videre i sin tolkning av melodiene. Med elegante variasjoner i frasering og sanglig uttrykk fører han tilhørerne fra det myke og vemodige til det krasst anklagende: "Jeg burde ikke ha søkt en trofast kvinne i det huset. Vinden leker med hjertene der inne!"
Sparbo klarer dette uten å bli overdrevent dramatisk i sitt uttrykk. Med en naturlig og avslappet sangteknikk er han herlig behagelig å lytte til.
Tilpasset sangen
Som en naturlig del av helheten smyger Einar Steen-Nøklebergs klaverspill seg inn i publikums ører. Teknisk strålende, nøyaktig tilpasset sangen, forener klavertonene seg med Sparbos vakre bassbaryton til en harmonisk helhet. Dette er en tolkning som er mesterens vidunderlige toner verdig.
Som et resultat av de siste dagers trykketekniske problemer måtte Vardens utsendte gå svært tidlig fra konserten. Sjelden har vi så sterkt beklaget å måtte reise oss fra setet før konserten var forbi!
|
|
Betagende Schubert-aften
På programmet sto Schubert/Goethe og på podiet den lyriske barytonen Njål Sparbo, med professor Einar Steen-Nøkleberg ved flygelet. Resultat: En betagende og uforglemmelig aften for et halvt hundre takknemmelige tilhørere.
KONSERT: «Schuberts Goethesanger»
Tønsberg
Njål Sparbo synes å ha mange rike og friske kilder å øse av, fra hvilke han rundhåndet øste ut. Først og fremst måtte man legge merke til hans runde, varme og glansfulle stemme. Denne, forenet med ubesværet, kultivert og kontrollert sang og en utpreget evne til dynamisk dimensjonering, gjør at det er særdeles bahagelig å lytte til hans fremføringer. I beste forstand en estetisk nytelse.
Etterhvert er det imidlertid noe som gjør enda sterkere inntrykk: Hans eminente tolkninger, musikkforståelse, musikalsk uttrykksevne og formidlingsintensitet. Ingen store fakter, riktignok, men stor hengivenhet til stoffet. Njål Sparbo er en kunstner som til de grader er nærværende og samtidig hengitt til stoffet. Øynene og hele ansiktet lever til de grader med etterhvert som han henter ut sangenes musikalske innhold.
Professor Steen-Nøkleberg følger som medaktør opp med sitt elegante klaverspill. Fins det noen duo i dette land som kan matche Njål Sparbo og Eteen-Nøkleberg i Schubert sang og spill? Neppe.
Svein Berg, Tønsbergs blad, september 1998
|
|
Progressiv Brahms
Storsatsning. Njål Sparbo gjorde en fremragende innsats sammen med Borg Bach-kor under gårsdagens konsert.
KONSERT: Johannes Brahms' «Requiem»
Fredrikstad domkirke
Johannes Brahms' musikk fremstår sjelden som så genuint uttrykksfull som den gjorde i Domkirken i går, befriende blottet for romantiske floskler
Johannes Brahms blir ofte regnet som den mest klassisistiske og konservative av høy-romantikerne. Sett i lys av at Brahms faktisk er en direkte forløper for Schönbergs atonale musikk, er det merkverdig at musikken hans stadig fremføres som bakstreversk. Guttorm Ihlebæk omgår dette problemet på en uvanlig men effektiv måte. Ved å overføre sin kompromissløst barokke musikkforståelse på Brahms, oppstår det uventede resultatet at de progressive sidene ved Brahms' musikk belyses. Snarere enn å tjene billige poenger på å fremheve pompøse klanger og sødmefulle melodier, er det polyfonien og den modernistiske temabehandlingen han retter oppmerksomheten mot. Resultatet blir svært ekspressivt og gripende, blottet for den unødvendige sentimentaliteten Brahms ofte utsettes for.
Verkets høydepunkt var 6. satsen "Denn wir haben nie keine bleibende Statt" for baryton, kor og orkester. Med sin klare og tydelige diksjon og diskre klang, greide solist Njål Sparbo å skape en dialog med både kor og orkester hvor hans egen solistrolle ble underlagt musikalske mål.
Bendik Hagerup, Fredrikstad Blad, 03.11.1997
LES HELE ARTIKKELEN
|
|
Historisk sus og nye klanger
Et stort klangapparat i et rom der fortid og nåtid forenes i øyeblikkets opplevelser.
KONSERT: Arne Nordheims «Nidaros»
Urfremføring
Tekst: Paal-Helge Haugen
Trondheim Symfoniorkester
Nidarosdomens oratoriekor, domkor og jentekor
solister
Dirigent: Othmar Maga
Nidarosdomen i Trondheim
Arne Nordheim og Paal-Helge Haugen hadde kalt sitt verk "Nidaros". Det ble urfremført i forbindelse med feiringen av Trondheims 1000-års jubileum fredag. Det er blitt et dramatisk oratorium. Munken Jon og hans syner var det sentrale elementet i en beretning der det var rom for visjoner, refleksjoner, historiske hentydninger og dramatiske høydepunkter.
Det musikalske fundamentet lå i orkestret og koret, en orgelstemme som ble spilt av domorganist Per Fr. Bonsaksen på det store orgelet under rosevinduet, Sverre Jensen spilte langeleik og dreielire, og komponisten selv hadde hånd om de elektroniske virkemidlene. Solistrekken var omfattende, sopranen Anne-Lise Berntsen, mezzosopranen Marianne Andersen, tenoren Pål Rullestad, bassen Njål Sparbo, kontratenorene Carl Høgset og Rasmus Høgset, guttesopranen Pål Jensen og skuespilleren Ola B. Johannessen. Sistnevnte hadde rollen som Jon Munk og var i den egenskapen ansvarlig for de mest omfattende tekstavsnittene i oratoriet. Regien var ved Morten Borgersen, og Othmar Maga var som kapellmester ansvarlig for å holde det hele sammen.
Det var et storslått verk med flotte virkninger. De syv sangsolistene som var satt inn i en enkel regi, var sikre formidlere og bærere av handlingselementene, og med en spilletid på vel halvannentime var det krevende å stå løpet ut.
Idar Karevold - Aftenposten, 02.06.1997
LES HELE ARTIKKELEN
|
|
Miraklet i Nidaros
«Nidaros», et oratorium med musikk av Arne Nordheim og tekst av Paal-Helge Haugen, fortoner seg som en gigantisk tonekatedral.
KONSERT: Arne Nordheims «Nidaros»
Urfremføring
Trondheim Symfoniorkester
Nidarosdomens oratoriekor, domkor og jentekor
solister
Dirigent: Othmar Maga
Nidarosdomen i Trondheim
«Nidaros» er et verk som røper et stort ambisjonsnivå. Sånn bør det kanskje være i forbindelse med Trondheims stort anlagte tusenårsjubileum. Vel er ambisjonsnivået betydelig - bare verkets store format med en varighet på to timer kan gi assosiasjoner om Bruckner og ikke minst Mahler.
Alle solistene, med Anne-Lise Berntsen og Njål Sparbo i spissen, later til å satse alt i Nordheims krevende, nye storverk. For det handler faktisk om et nytt storverk innen norsk tonekunst. Verket er først og fremst umiskjennelig Arne Nordheim.
Det er en utbredt misforståelse at Arne Nordheim er modernist. Etter min mening er han en ekstatisk høyromantiker som har funnet sin egenart i gjenklangen av romantikkens høystemte patos. Arne Nordheim sitt nye verk utnytter den spesielle klangen i Nidarosdomen.
|
|
Gammel tragedie til ny musikk
Målet var å forene kreftene i Bergen i en musikkdramatisk oppsetning. Fadder for prosjektet var daværende teatersjef Ketil Egge, komponisten Håkon Berge fikk oppdraget, og resultatet forelå til åpningen av årets festspill. Det er en opprinnelig intensjon ved Festspillene at de skal inspirere til forenet innsats i byens kulturliv. Det var dette som lå til grunn for samarbeidet mellom BIT 20 Ensemble, Nye Carte Blanche, Bergen Filharmoniske Kor og Den Nationale Scene.
OPERA: Håkon Berge: «Bakkantinnene»
Urfremføring
Festspillene i Bergen
Et musikkdramatisk verk basert på Evripides' tragedie Imponerende oppsetning med skuespillere, dansere, korsangere og musikere fra Bergen
Dirigent: Ingar Bergby
Den Nationale Scene, Bergen
Bakkantinnene ble en suksess. Dette må tilskrives det musikalske materialet og de visuelle sidene ved oppsetningen. For å ta det siste først, Bentein Baardsons regi, Kari Gravklevs scenografi og kostymer, Torill Bernateks koreografi og Bodil Kvammes dramaturgi skapte visuelle effekter og en atmosfære som i seg selv holdt oppmerksomheten fanget i de vel 70 minuttene spillet varte.
Alle medvirkende, sangsolistene, skuespillerne, danserne, korsangerne og instrumentalistene hadde en likelig fordeling av oppgavene. Likevel, en særlig honnør til sangsolistene, Guri Egge som Dionysos, Njål Sparbo som Pentevs, Ketil Hugaas som Kadmos, Anne M. Eikaas som Agave og Berte Synnøve Taraldsen som Tiresias, for deres innsats som bærere av krevende tekstlige og vokale innslag.
Ingar Bergby var ypperlig kapellmester, og med stor autoritet holdt han sammen på et musikalsk apparat som var spredt over hele scenearealet.
Idar Karevold - Aftenposten, 24.05.1997
LES HELE ARTIKKELEN
|
|
Det musikalske navet
Håkon Berges nyskrevne musikk betegnes i programmet som selve navet i hjulet for det musikkdramatiske verket "Bakkantinnene".
OPERA: Håkon Berge: «Bakkantinnene»
Urfremføring
Festspillene i Bergen
Den Nationale Scene, Bergen
Musikken beveger seg innenfor et fritt, modernistisk uttrykk med nærmest et konglomerat av elementer fra arkaisk pentatonikk og gregoriansk enstemmighet så vel som moderne rytmisk baserte musikkformer og klangbilder, delvis med en norsk, litt tung valør. Alt satt sammen til virkningsfulle, men til dels stereotype "lydkulisser".
Sangsolistene Njål Sparbo, Ketil Hugaas, Anne M. Eikaas og Berte S. Taraldsen leverte alle overbevisende sanglige prestasjoner med tydelige rolleskikkelser, selv om Guri Egges "Dionysos" fremhevet seg som mektig musikalsk glitrende.
Morten Johan Svendsen, Bergens Tidende, 22.05.1997
LES HELE ARTIKKELEN
|
|
Magisk forførende
Nakne, smygende armer. Myke hofter og bare skuldre. Dionysos forfører og lokker til sensuelle toner og eggende rytmer - i omgivelser som tar deg med inn i gudeverdenen.
OPERA: Håkon Berge: «Bakkantinnene»
Urfremføring
Festspillene i Bergen
Den Nationale Scene, Bergen
Stemmeprakt
Bergen Filharmoniske Kor, BIT 20 Ensemble, Nye Carte Blanche, Den Nationale Scene og Festspillene har besørget litt av et samarbeidsprosjekt i denne oppsetningen. Helt ufattelig at dette ikke er blitt gjort tidligere. Resultatet er imponerende og bør definitivt oppleves.
Bare det å få se dans til levende musikk, er stort. Når det i tillegg er med dyktige sangsolister og skuespillere, blir helhetsinntrykket enda bedre. Berte Synnøve Taraldsen var fenomenal som Tiresias. Hvilken stemmeprakt. Njål Sparbo som guden Pentevs, Ketil Hugaas som Kadmos og Anne M. Eikaas som Agave sang også glimrende.
Guri Egge som den syngende Dionysos og Jens Graff (kunstnerisk leder for nye Carte Blanche) som den dansende var begge strålende. En snedig idé, stilig løst.
Bentein Baardson har nok en gang stått for suksessfull regi, men han skulle nok hatt litt større scenerom. I enkelte sekvenser virket hovedscenen for liten, selv om det var flott og mektig å se kor, dansere, skuespillere og musikere på scenen på en gang.
Ågot Caroline Nilssen, Bergen Arbeiderblad, 22.05.1997
LES HELE ARTIKKELEN
|
|
Flott totalkunst
OPERA: Håkon Berge: «Bakkantinnene»
Urfremføring
Festspillene i Bergen
Den Nationale Scene, Bergen
Den Natioale Scenes stormannsgale prosjekt med Evripides' greske tragedie "Bakkantinnene" som totalkunstverk med nyskreven norsk musikk og et femtitall aktører på scenen, landet på beina under urpremiæren i går. Og vel så det. Denne makeløse samarbeidsoppsetningen ga tidvis fascinerende glimt av et frama med mennesket i gudenes vold ...
... av sangsolistene må Guri Egges Dionysos og Njål Sparbos Penthevs fremheves ...
|
|
Vakker Schubert-messe
KONSERT: Franz Schuberts «Messe i Ass-dur»
Oslo Filharmoniske Orkester og Kor
Dirigent: Heinz Wallberg
Solister: Sopranen Inger Dam-Jensen, mezzosopranen Randi Stene, tenoren Michael Kristensen og barytonen Njål Sparbo.
Oslo Konserthus
Franz Schuberts Messe i Ass-dur er et kirkemusikalsk storverk. Kor, solister og orkester har flotte partier der tekster og musikk går sammen i helheter som må karakteriseres som klangskjønne i begrepets egentlige forstand. Originaliteten ligger i melodikken som strømmet uhemmet fra Schuberts overflødighetshorn. Kontrastene mellom de ulike delene som i det vesentlige beror på tekstlige ulikheter, er med på å skape musikalsk variasjon, og verket innbyr både til begeistring og ettertanke.
Fremførelsen var preget av Heinz Wallbergs erfarne overblikk. De fire solistene var individuelt dyktige og kom også vel fra sine ensemblepartier. Oslo Filharmoniske Kor, som består av mange yngre sangere, sto hele løpet ut, og sammen med orkestret hadde de hånd om det meste av materialet. Fremførelsen hadde en kvalitet som ga en verdig opptakt til den forestående høytiden.
Idar Karevold - Aftenposten, 22.03.1997
LES HELE ARTIKKELEN
|
|
Avmattet Schubert
Åpningsverket, Franz Schuberts lite spilte «Ouvertyre i italiensk stil», lovet all verden. Men ingen ting ble innfridd resten av kvelden, på Oslofilharmoniens abonnementskonsert i Konserthuset i går kveld, der storsatsingen på Schuberts ass-dur-messe hadde samlet all oppmerksomhet på forhånd.
KONSERT: Franz Schuberts «Messe i Ass-dur»
Inger Dam-Jensen, sopran; Randi Stene, alt; Michael Kristensen, tenor og Njål Sparbo, baryton, med Oslofilharmoniens kor og orkester
Dirigent: Heinz Wallberg.
Oslo Konserthus
I så måte minnet konserten om hvor vanskelig det kan være å treffe det særegne tonefallet i Schubert, det som gir musikken liv, tvers gjennom det enkle og gjennomsiktige satsbildet.
Kor-krise
For en tid tilbake avgikk Oslofilharmoniens Kammerkor ved døden. Etter gårsdagens konsert, den første uten Staffan Sköld som koransvarlig, kan vi konstatere at hovedkoret ikke har det så bra, det heller. De lykkes når de får synge helt ut, sterkt og rett på. Og de får faktisk til et slags pianissimo også, om enn med farlig mye luft som ufrivillig akkompagnement. Men alt imellom klinger ikke.
Dette lover ikke godt for Oslofilharmoniens framtidige satsinger på verk som behøver kor.
Uinspirert
Det gjorde ikke godt for helheten i Schubert heller, selv om det neppe forklarer hvorfor orkestret klang så uinspirert. Tilbake på valplassen sto solistkvartetten, noe anonymt den også, men likevel som et vagt løfte om hva som kunne ha vært.
Ståle Wikshåland - Dagbladet, 21.03.1997
LES HELE ARTIKKELEN
|
|
Lovsyngende Schubert
En helaften med Schuberts kirkemusikk som start på Kammerorkestrets Vinternattsfestival.
KONSERT: «Kirkemusikk av Franz Schubert»
Frogner kirke fredag
Det Norske Kammerorkester og Det Norske Solistkor
Solister: Mona Julsrud, sopran, Monica Groop, alt Lars-Eric Jonsson, tenor og Njål Sparbo, bass.
Dirigent Eric Ericson
Frogner kirke i Oslo
Korledern Eric Ericson var dirigent. Det er mange år siden han trakk seg fra stillingen som leder for det svenske Radiokören, men han er fremdeles vital og inspirerende. Det var hans ledelse som løftet programmet opp på et høyt nivå.
Det var en opplevelse å høre Det Norske Solistkors unge stemmer fremføre Schubert med alle de nyansene som ligger i en gjennomarbeidet artikulasjon, levende dynamikk og linjeføring. Det lå et betydelig innstuderingsarbeid bak korets innsats, og Eric Ericson løftet det hele frem i konserten.
Det Norske Kammerorkester med fiolinisten Terje Tønnesen på konsertmesterplass var smidige samspillspartnere, og den nordiske solistrekken med norske Mona Julsrud og Njål Sparbo, finske Monica Groop og svenske Lars-Erik Jonsson var et godt sammensveiset ensemble.
Konserten ble en lovende opptakt til Det Norske Kammerorkesters Vinternattsfestival. Programmet, oppslutningen og kvaliteten viste at utøverne nøt å formidle og publikum nøt å motta musikk fra en av tidenes overflødighetshorn, Franz Schubert.
Idar Karevold - Aftenposten, 02.02.1997
LES HELE ARTIKKELEN
|
|
Et romansk krusifiks glødende av intensitet
Trond Kvernos "Matteuspasjon" er en merkesten i nyere norsk vokalmusikk, og innspillingen med Oslo Domkor/Terje Kvam et imponerende arbeid
CD: Trond Kvernos «Matteuspasjonen»
Solister: bl.a. Marianne Hirsti, Marianne Andersen, Ian Partridge, Njål Sparbo
Oslo Domkor
Dirigent: Terje Kvam
En norsk Matteuspasjon er ikke hverdagskost. Et rent vokalverk med latinsk tekst på 90 minutter kan jeg heller ikke i farten huske at vi har hatt maken til i vår musikkhistorie. Når innspillingen samtidig er signert Terje Kvam, Oslo Domkor og fremtredende norske og engelske solister, står vi overfor noe som ligner en begivenhet.
Personene bak dette store prosjektet er forfatteren Willy Abildsnes og komponisten Trond Kverno.
Terje Kvam og Oslo Domkor bekrefter nok en gang at de er i stand til å oppnå bemerkelsesverdige resultater. Innspillingen gløder av intensitet i korpartiene, og den imponerende rekken av solister på samtlige poster gjør dette til et solid kunstnerisk dokument.
Kvernos Matteuspasjon er uten sammenligning det mest krevende verk i nyere norsk kirkemusikk rent kunstnerisk, og med den foreliggende innspilling - et meget vellykket sådant.
Geir Johnson - Aftenposten, 03.01.1997
LES HELE ARTIKKELEN
|
|
Musikalsk svennestykke
KONSERT: «Schumans Dichertliebe og Schuberts Schwanengesang»
Universitetets Aula, Oslo
Njål Sparbo tar oppgavene på alvor. Hans tolkninger er preget av en sterk vilje til å lære, forstå og formidle. Det er befriende å lytte til ham fordi han har overbevisningens glød i sin kunst, og han er villig til å gi av et helt hjerte.
Idar Karevold, Aftenposten, 15.11.1996
LES HELE ARTIKKELEN
|
|
Høydepunkt i Nielsenfeiringen
KONSERT: Nielsens «Te Deum»
Nidarosdomen i Trondheim
Nielsens "Te Deum" fra 1946 må være et av høydepunktene i hans produksjon i det hele tatt. I hvert fall greide Nidarosdomens to kor og sammensatt orkester å gjøre dette til en av de store høydepunktene i Nielsen-feiringen dette året da de oppførte det i Nidarosdomen i går kveld ...
Det var ikke rart at Nidarosdomen var så godt besøkt som den var. For fremføringen var en nytelse fra ende til annen. For solistene var ingen hvem som helst. Med Njål Sparbo som vikarierende bass fikk oppføringen et løft som kunne høres. For også bassklangen behersker han ...
Hroar Klempe, Adresseavisa, 04.11.1996
LES HELE ARTIKKELEN
|
|
Rørende Romanser
KONSERT: «Romanseaften»
Bibliotekets Aula i Fredrikstad
De som gikk glipp av Njål Sparbos romansematiné i Bibliotekets aula på søndag kan gråte av gremmelse!
Marte-Kari Melkerud, Fredrikstad, 21.10.1996
LES HELE ARTIKKELEN
|
|
Schuberts Winterreise i norsk innspilling
Njål Sparbo og Einar Steen-Nøkleberg med interessant innspilling av Schuberts "Winterreise".
CD: Franz Schuberts «Winterreise»
Njål Sparbo, bassbaryton
Einar Steen-Nøkleberg, klaver
Quattro, QCD 9306
Nylig utkom Njål Sparbos versjon, et på mange måter imponerende arbeid. Sparbo er antagelig det nærmeste man kan komme en "self made man" i norsk sangermiljø. Vennlig og uforferdet skaper han sitt eget løp, med et repertoar innen både klassisk og nyere musikk, og i alle genre.
Sparbo er meget aktiv både i konsertsalen og på plate. Så også med "Winterreise", som vel er hans beste innspilling til dato. Men Sparbo ikke bare synger, han editerer tekstgrunnlaget, skriver platens booklet, og tar seg like godt av plateproduksjonen samtidig.
I de fleste sammenhenger ville arbeidet falt igjennom på ett av disse punktene, men Sparbo kommer stort sett helskinnet gjennom prosessen. Bare det avtvinger respekt.
Ett ord til slutt om platecoveret, som er et lite under i seg selv. Guri Dahls reseptive foto som fanger inn følelsen av vinter gir platen en spesiell og vakker innpakning og angir den frosne kulturen som Schuberts verk gjenskaper og formidler med slik nerve. André Bjerke har forøvrig gjengitt den fint i sin oversettelse av Wilhelm Müllers dikt, en oversettelse som Sparbo er våken nok til å inkludere i tekstheftet.
Geir Johnson - Aftenposten, 31.07.1996
LES HELE ARTIKKELEN
|
|
Utrolig spennende fremført!
CD: Franz Schuberts «Winterreise»
Njål Sparbo & Einar Steen-Nøkleberg
Quattro, QCD 9306
"... jo mer man hører på den, jo flere nyanser finner man ... fantastisk god diksjon ... utrolig spennende fremført! Et flott opptak, et praktfullt cover! Dette er virkelig en utgivelse å være stolt av!"
Kjell Hillveg, "På sporet"
|
|
Franz Schubert Winterreise
CD: Franz Schuberts «Winterreise»
Njål Sparbo & Einar Steen-Nøkleberg
Quattro, QCD 9306
Det er flukt over Sparbos Winterreise, et skyv og en helhetsforståelse som er sjelden vare her til lands. Sparbo satser høyt og måler seg selv mot de store. Og det har han faktisk grunnlag for, fordi han på sitt beste er krass og utfordrende på en distinkt og spennende måte.
Erling Sandmo, Nye Musikken
|
|
En vinterreise for sommerkvelden
CD: Franz Schuberts «Winterreise»
Njål Sparbo & Einar Steen-Nøkleberg
Quattro, QCD 9306
For sanger og pianist er det en stor utfordring å tolke tekstens dramatikk. Her er nok å boltre seg i; og utfordringen ligger - synes jeg - i å dramatisere uten å overdramatisere. Det greier Sparbo og Steen-Nøkleberg med glans. Allerede fra første spor merker en seg det glimrende samspillet. Jeg skulle gjerne trekke frem mange perler fra denne samlingen, men velger heller å si: Lytt til hele!
Brita Skogly Kraglund, Vårt Land, 19.06.1996
LES HELE ARTIKKELEN
|
|
Forbilledlig Sparbo, genial Schubert
CD: Franz Schuberts «Winterreise»
Njål Sparbo & Einar Steen-Nøkleberg
Quattro, QCD 9306
... jeg må uten videre gratulere ham med en innspilling som etterlater seg et sug og savn fra øyeblikket den stilner og er slutt. Det er nemlig ikke bare verket som griper lytteren i meg så sterkt, det er like meget Sparbos tokning ... Sparbos tysk er forbilledlig, og med denne platen tar sangeren steget inn på det internasjonale vokalpodiet ...
Winterreise handler om å miste håpet, skriver Sparbo i plateteksten, og motbeviser det klanglig i samme sekund som du får musikken ut av høyttalerene: for her er det vokalkunst som langt fra stiller seg i håpløskøen, og vi som lytter kan bare håpe på mer fra samme kilde, vinter eller ikke.
Espen Mineur Sætre, Morgenbladet, 10.05.1996
LES HELE ARTIKKELEN
|
|
Mozart-fest
OPERA: Mozarts «Tryllefløyten»
Operaen i Kristiansund
Særlig valget av Njål Sparbo som den feige, men sjarmerende fuglefangeren bidrar til å gjøre Kristiansundoppsetningen av "Tryllefløyten" til en av de bedre i operabyen de senere år. Han leder oss inn i Mozarts fantasi som både beiler til frimurernes symbolikk og har i seg folkeeventyrenes skildring av kampen mellom gode og det onde krefter.
Ann Kristin Frøystad, Romsdals budstikke, 04.05.1996
LES HELE ARTIKKELEN
|
|
Njål Sparbos «Winterreise» en begivenhet
CD: Franz Schuberts «Winterreise»
Njål Sparbo & Einar Steen-Nøkleberg
Quattro, QCD 9306
... innenfor tolkningen av Lieder her i landet, og den burde også kunne vekke oppmerksomhet utenfor Norges grenser ... en fullbåren og sterk tolkning ... som virkelig «plasserer seg» blant de tilgjengelige moderne innspillinger av verket ... en genialt presis skildring av ekstreme mentale tilstander, på grensen til galskap; et uttrykk for eksistensiell håpløshet ... alt dette finnes i Sparbos og Steen-Nøklebergs tolkning.
En av Sparbos fremste kvaliteter er en helt eksemplarisk, laserskarp diksjon - han formidler alle verbale valører i Wilhelm Müllers tekst. Men han glemmer likevel aldri å synge den. Jeg gjentar: En begivenhet. Varmt anbefalt!
Harald Kolstad, Arbeiderbladet, 30.04.1996
LES HELE ARTIKKELEN
|
|
Ærefryktinngydende sangsyklus
KONSERT: Franz Schuberts «Winterreise»
Njål Sparbo & Einar Steen-Nøkleberg
Festiviteten i Kristiansand
Jeg har hatt anledning til å følge Njål Sparbo gjennom mange år, og han har lagt for dagen at han er en ekte seriøs kunstner som har satt seg høye mål. Ett av dem beviste han å ha nådd i går! Det er ikke mange gitt å fremføre "Die Winterreise" i en troverdig, helhetlig og stemmemessig kvalifisert tolkning, men det var det han gjorde. Det var velgjørende å følge Sparbo i både det smertefulle, fortvilte, oppbrakte og i det såre, oppgitt forsonende ...
Stemmeklangen er vakker, med fin beherskelse av vibrato, stemmetekniske klangfargeskift og dynamiske moduleringer. Man skal ha fysikken i orden for å synge denne syklusen, 24 store sanger med store krav til pust, vokalføring og meningsfull organisk frasering. Og stemmen bør være "utvokst", "fullvoksen". Njål Sparbo har nådd dette nivået og da blir det mye å glede seg over ...
Men "Die Winterreise" er ikke et verk for en sanger samt akkompagnatør, nei, her har man med to likeverdige partnere å gjøre. Og jeg skulle gjerne høre den pianist som gjør sin del av samarbeidet like bra som Einar Steen-Nøkleberg! Det var tydelig at han nøt den formidable oppgaven, og den var gjennomarbeidet til aller, aller minste detalj ...
Det var Schubert selv som kom til sine venner etter at han hadde komponert "Die Winterreise", og sa at nå hadde han noen "ærefryktinngydende" sanger å presentere for dem. Det hadde de vanskelig for å forstå, men gårsdagens publikum viste åpenbart å sette pris på dem. Og ekstranummeret var intet mindre enn Erlkönig!
Anders B. Faksvåg, Fædrelandsvennen, 1996
|
|
Dokumentasjon og kommersialisme
Den nye norske musikkens muligheter til å vinne innpass ligger i å bli spilt og repetert. Men en stor del av samtidsmusikken blir oppfattet som engangsmusikk.
CD: Arne Nordheims «Magic Island»
BIT 20 Ensemble
Solister: Siri Torjesen, Njål Sparbo
Dirigent: Ingar Bergby
Aurora, ACD 4990
En dobbelt CD på Aurora med kammermusikk av komponisten Arne Nordheim er kommet på markedet. BIT 20 Ensemble ledet av Ingar Bergby, sopranen Siri Torjesen, barytonen Njål Sparbo og organisten Harald Herresthal har spilt inn musikken. Det første verket med den poetiske tittelen "Magic Island" har gitt navn til platene.
Idar Karevold - Aftenposten, 11.04.1996
LES HELE ARTIKKELEN
|
|
De glade tyveårene
KONSERT: «Kammermusikk»
Tromsø Symfoniorkester, Kammerensemble
Solist: Njål Sparbo
Dirigent: Bjarte Engeset
Sparebankens Festsal, Tromsø
Med musikk hovedsakelig fra de glade 20-årene, før 1929 og før de tyske nazistenes valgseier i 1932, markerte Tromsø Symfoniorkester det nye året i Sparebankens festsal fredag kveld. Under den noe fremmedartete betegnelsen "Music Hall-stil" fremførte ensembelet musikk av engelsk, fransk og norsk herkomst med et strålende musikalsk overskudd. Dirigenten Bjarte Engeset var igjen i sitt rette element, og solisten Njål Sparbo imponerte nok en gang med sitt glimrende stemmemateriale, velegnet også for vårt århundres musikk.
Morten Johan Svendsen, Nordlys, 15.01.1996
LES HELE ARTIKKELEN
|
|
Domkoret i fremgang
KONSERT: G.F. Handels «Messias»
Dirigent: Ragnar Røgeberg
Hamar Domkirke
Det var en fryd å følge bass-solist Njål Sparbo gjennom alle hans innslag, fra den jublende arien i samspill med trompeter og i mer' sarte partier. Hans sang kom fra hjertet og den traff tilhørerene. Han er en ener.
Bodvar Lotsberg, Hamar Dagblad, 11.12.1995
LES HELE ARTIKKELEN
|
|
Operakomponistens messe
KONSERT: Rossinis «Petite Messe Solennelle»
Dirigent: Stefan Skjöld
Johanneskirken i Bergen
Solistrekken representerte øverste hylle, og var en nytelse fra den første kvartetten i gloriapartiet. Bassen Njål Sparbo utmerket seg spesielt. Han var malm i hele registeret, en varm og stor klang .
Torstein Knudsen, Bergensavisen, 22.11.1995
LES HELE ARTIKKELEN
|
|
Bit 20 i storform
KONSERT: A. Schönbergs «Ode til Napoleon»
Autunnale
BIT 20 Ensemble
Gunnar Sævigs Sal i Bergen
Uansett hvilken kjennskap man har til samtidsmusikk basert på den kromatiske skala, er dette verk som går rett inn. Sparbos myndige og kraftfylte resitasjon av Lord Byrons "heltedikt" til Napoleon smeltet elegant sammen med tett og kraftig musikk. Presisjon, fart og styrke preget en fremføring som fortjener store superlativer.
Sigvard C. | |
